Gå til hovedinnhold

Geraldine Brooks : Bokens folk : Cappelen Damm, 416 sider / Bokanmeldelse



Publisert i Altaposten 31.7.2009

Geraldine Brooks arbeidet som journalist i flere ulike krigsområder før hun slo igjennom som forfatter. Dette er hennes tredje skjønnlitterære roman. Romanen handler om Sarajevo-Haggadaen. Haggadaen ble skrevet i middelalderen og skildrer den jødiske påskefeiringen. Den finnes i dag på et museum i Sarajevo.Tanken om å lage en bok om en bok fikk hun da hun dekket krigen på Balkan på begynnelsen av 1990- tallet.

Forfatteren blander fiksjon og virkelighet, og fordi hun har tatt utgangpunkt i en virkelig bok og historien rundt boka blir historien ganske spesiell. I bokas etterord forteller forfatteren mer om sitt møte med Haggadaen.

Vår delvis oppdiktede historie om boka begynner i Sarajevo i 1996. Da blir den australske bokkonservatoren Hanna Heath kontaktet av FN og bedt om å komme til Sarajevo for å reparere denne skatten fra fortiden. På grunn av de store konfliktene i området må FN være forsiktig med hvem de ansetter til jobben, og Hannas australske statsborgerskap er en fordel.

Mens Hanna arbeider med boka finner hun spor etter både mennesker og samfunn som har hatt boka før. En bit av en insektsvinge, saltkrystaller, et hvitt hår og en rustrød flekk. Hanna begynner å undersøke hvor de enkelte funnene stammer fra, og hun reiser verden rundt for å få analysert fragmentene. Med hjelp fra mange professorvenner finner hun bokens reiserute fra 1400 tallet og frem til den ble reddet av en bibliotekar under intens bombing av Sarajevo i 1993. Historiene som fortelles er oppdiktede, men delvis basert på historiske hendelser. Vi besøker Jerusalem i 2002, Sarajevo i 1940, Wien i 1894, Venezia i 1609, Tarragona i 1492 og Sevilla i 1480. Jødenes historie er sentral og vi får et innblikk i hvordan den jødiske befolkningen fra tidlig 1400- tallet ble mishandlet og jaget fra sted til sted.

Det at alle karakterene i denne boka har minst en doktorgrad gjør at persongalleriet blir snevert. Jeg skjønner at man må være spesialist innenfor sitt område for å kunne arbeide med Haggadaen, men likevel blir det for mye. Kunne hun ikke ha plassert en og annen vanlig borger i teksten? Det er selvfølgelig beleilig for bokens hovedperson at hun bare kjenner mennesker som er spesialister, men det smaker søtsuppe når vellykkede, pene og usedvanlig oppvakte mennesker er i fokus hele tiden.

Det er spennende å lese en bok som handler om en bok, og for meg som bibliotekar går dedikasjonen som er tilegnet bibliotekarene rett i hjerterota. Selv om det smaker litt vammelt med alle professorene og doktorene er dette likevel er bok jeg hadde stor glede av. Bokens folk er en rik fortelling, og interessant på mange måter. Historiene om bokens hemmeligheter er ofte lærerike og tankevekkende. Religion er en viktig ingrediens, det samme er historie. Er det også en kjærlighetsroman? Tja, kanskje litt, men da helst om kjærlighet til kunsten og alt levende.

Terningkast 5

Kommentarer

  1. Jeg leste også denne boken tidligere i sommer.http://karinleser.blogspot.com/2009/06/people-of-book-bokens-folk-av-geraldine.html Litt påfallende ja (og veldig nyttig) at hovedpersonen alltid kjenner en og annen spesialist som kan hjelpe henne. Men i det hele så likte jeg boken. Synes også det var litt vanskelig å putte boken i en kategori. Har du forresten lest noe annet av Brooks?

    SvarSlett
  2. Takk for flott anmeldelse! Jeg måtte inn for å søke etter boken hos mitt bibliotek og de har den der ser jeg. Den skal nok få bli med meg hjem en dag.

    SvarSlett
  3. Denne hørtes spennende ut - takk for anmeldelse.

    SvarSlett
  4. Karin : Var innom bloggen din, mye spennende der, så jeg må legge den til blogglista mi. Ser at vi har ganske lik opplevelse av boka :-)

    Ladybug: Tusen takk, nå ble jeg glad! Skal besøke bloggen din når jeg er ferdig med kommentaren :-)

    Knirk: Værsågod :-) Håper flere leser den og blogger om den etterpå, det er så morsomt å lese. Men nå må jeg ut i kveldssola, vi har absurd fint vær her, rene sydenstemnnga - pust pes, 28 grader i skyggen klokka 20.00.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…