Gå til hovedinnhold

Brunonia Barry : Kniplingenes hemmelighet : Aschehoug, 397 sider / Bokanmeldelse



Dameroman med magisk vri

Publisert i Altaposten 14.august 2009

”Mitt navn er Towner Whitney. Nei, det er ikke helt sant. I virkeligheten er fornavnet mitt Sophya. Tro aldri på det jeg sier. Jeg lyver i ett sett. Jeg er en gal kvinne…..dette siste er sant.”

Slik åpner denne romanen der handlingen er lagt til Salem, en by i Massachusetts.
Towner har bodd mange år i California, langt vekk fra hjembyen. Hun reiste fra Salem da tvillingsøsteren hennes døde for 15 år siden, og hun har sverget å aldri komme tilbake. Men da hennes grandtante Eva blir meldt savnet reiser hun tilbake til hjembyen for å lete etter henne. Eva blir funnet død, druknet, og det viser seg at Towner har arvet huset hennes. Towner flytter inn i huset, og blir kjent med stedets nytilsatte politimann. Her er kjærlighet, spenning, historie, mysterier og psykiatri tett sammenfiltret, og forfatteren har gjort en god jobb med å forbinde fortid og nåtid.

Towner kommer fra en familie der alle kvinnene er synske og der spesielt grandtanten var dyktig til å lese menneskers fortid og fremtid i kniplinger.

Vi blir kjent med Towners historie og med en god del av Salems historie. Magi og religion er hovedkomponenter og da passer det jo godt at handlingen er lagt til Salem som i dag er kjent som heksenes hovedstad. Towners familie er ikke stor, men familiemedlemmene vi blir kjent med er fargerike.

Fortellerstemmen skifter. Noen ganger er det Towner som forteller sin historie, andre ganger er det forfatteren som forteller hennes historie til oss.

Teksten skjemmes av at det er mange gjentakelser. Jeg er ikke glad i repetisjoner av fakta eller hendelser, og mener det hører hjemme i barnebøker. Dessuten er boka for lang. Jeg kjedet meg i perioder selv om handlingen til tider er ganske spennende. Etter å ha lest halvparten var det med en litt oppgitt følelse jeg begynte på siste del. Litt strammere regi hadde vært en fordel.

Brunonia Barry er født og oppvokst i Salem. Kniplingens hemmelighet er hennes debut. Hun ga ut denne romanen på eget forlag, men anmeldelsene var så gode at flere store amerikanske forlag overbød hverandre for å få kontrakt med henne.
Enkelte anmeldere har sammenlignet Brunonia Barry med Alice Hoffman. Det kan jeg ikke skjønne. I Alice Hoffmans bøker kjenner jeg duften av magnolia og kan føle varmen på kroppen når jeg leser. Brunonia Barry er ikke i nærheten av å gi meg den følelsen.

Slutten er så overraskende at jeg holdt på å ramle ut av stolen. Det er sant! Jeg måtte holde meg fast i bordet mens det svimlet for øynene mine, så overrasket ble jeg. I flere timer etterpå klarte jeg ikke å snakke om annet, og familien min var rimelig lei mine utlegninger da sjokket endelig ga seg. Men frysningene var absolutt til stede, og jeg kommer kanskje aldri til å glemme denne boka.

Terningkast 4

Kommentarer

  1. Hm, takk for tipset. Høres ut som en god bok tross alt. Jeg skjønner hva du mener med gjentagelser, av til kan man lure på om forfatterne tror at vi leserne er dumme...

    SvarSlett
  2. Ja boka er ganske god, og hvis du leser den hadde det vært morsomt å få vite hva du mener om slutten - er nysgjerrig på hvordan andre tenker om boka. Har ikke sett andre anmeldelser, og kjenner ikke noe som har lest boka. Så gi et lite hint hvis du leser den :-)

    SvarSlett
  3. Har ikke lest denne boken, men nå bekrefter du på en måte at jeg ikke behøver å lese den - samtidig som jeg blir veldig nysgjerrig på det du skriver om slutten :-)
    For øvrig holder jeg på med min første Alice Hoffman-bok, Isdronningen, og lurer på hvorfor i all verden jeg ikke har lest noe av henne før!

    SvarSlett
  4. Du er heldig som har Alice Hoffmann foran deg. Jeg har lest alle bøkene hennes, synes de første er de beste. Slutten på kniplingeboken var helt spesiell. Venter spent på at noen andre skal lese boken og fortelle om de ble like overrasket, kanskje det bare er jeg som fikk en slik opplevelse?

    SvarSlett
  5. Denne har jeg nå, inspirert av deg bestilt på biblioteket, på engelsk.

    - takk for eminent og fristende anmeldelse.

    SvarSlett
  6. Ingalill : Så morsomt! Gleder meg til å se hva du syns om den!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam