Gå til hovedinnhold

Magda Szabó : Døren


En strålende litterær opplevelse

For en bok! Jeg er helt utslått. Flere medbloggere har skrevet om boken, blant annet knirk, og tidlig i vår bestemte jeg meg for at denne skulle jeg lese. Jeg lånte den på biblioteket og tok den med meg på ferie til Hellas i mai. Jeg begynte på den flere ganger, men etter noen sider var det andre bøker som trakk meg mot seg, og Døren ble liggende helt til for to dager siden. Da tok jeg den opp, og jeg har knapt sluppet tak i den.

Hovedpersonene er to damer. Det er den travle forfatteren som skriver fortellingen og så er det Emerenc. Forfatteren og mannen trenger en hushjelp og spør i nabolaget om det er noen som vet om en dyktig hushjelp. De får beskjed om at Emerenc er ledig. Men Emerenc er ikke en vanlig hushjelp. Det er hun som intervjuer familien hun skal arbeide hos, det er hun som skal vurdere om de er verdig hennes hjelp. Emerenc godkjenner familien og forfatteren og hennes mann har fått seg hushjelp. Men Emerenc er som tidligere nevnt ikke en vanlig hushjelp, og det er ikke bare en familie hun arbeider hos. Hun er den ene som hjelper alle og som ingen kan be om hjelp, hun gir hjelp til dem hun ser trenger det.
Emerenc lever et liv der hun hjelper andre og der det å arbeide og å holde orden er de største dydene. Hun har en leilighet der ingen får komme inn. Besøk tar hun imot foran døren til huset sitt, og hun inviterer både på middag og kaffe, men alt blir servert på yttersiden. Hun opptrer besyndelig og har sine helt egne meninger om alt mulig, og hemmelighetene hennes er mange.

Hele boka er en opplevelse, men siste del er en fest. Ikke det at det som blir fortalt er så morsomt eller så festlig, for det er det lang ifra. Men måten det blir fortalt på er så god, og så levende fortalt at jeg var sliten når boka var ferdig. En stor opplevelse. Les Les!

Kommentarer

  1. Hør! Hør! Jeg har blogget om den i leselyst-bloggen og er like entusiastisk. En fantastisk bok!!! Prøver stadig å anbefale den, men er redd utseende på forsida ikke er spesielt tiltrekkende... Jeg må ihvertfall innrømme at jeg er sær på den måten; kan fort gi tommelen ned for en god bok pga utseende eller andre teite ting.. og går antagelig glipp av mange gode opplevelser..

    SvarSlett
  2. Jeg husket du leste den nesten på samme tid som knirk, og dere var jo begge så begeistret, så det er på grunn av din strålende anbefaling og knirks strålende anbefaling at jeg leste den. Og for en bok! Jeg vet at jeg noen ganger også kan bli helt satt ut av hvordan boka ser ut, men denne er jo ikke såååå ille? Men forlaget her ikke klart å fange bokas sjel med denne forsiden, det er sikkert, men denne kan vi anbefale til alle!

    SvarSlett
  3. Jeg har den liggende i hylla. Fint å bli minnet om den.

    SvarSlett
  4. Så bra!
    Det var fint å lese omtalen din. Da kom hele Emerenc tilbake til meg. Det er dama si det!

    SvarSlett
  5. Lille søster: Du kan glede deg :-)

    Knirk: Ja, Emerenc var noe skikkelig for seg selv.

    SvarSlett
  6. Du skriver så insisterende om boka at jeg fikk lyst til å dra på biblioteket med en gang.

    Nå er det vær for lesing igjen her i nord, så den er notert.


    I

    SvarSlett
  7. Irene : Håper du liker den så godt som jeg gjorde :-)

    SvarSlett
  8. Denne har jeg nå bestilt på biblioteket - inspirert av innlegget ditt (har ikke turt å lese noen andre - spoilerangst). Ukjent forfatter for meg så det blir spennende.

    SvarSlett
  9. Ingalill : Hadde vært veldig spennende å lese hva du synes om boka når du er ferdig lest :-)

    SvarSlett
  10. Det tok sin tid - det var så mye annet på leselista - men nå er den ferdig og er veldig glad for den opprinnelige anbefalingen.

    Umiddelbar reaksjon - veldig preget av at boka nettopp er klappet sammen.
    http://moshonista.blogspot.com/2009/12/ni-fete-katter.html

    Nå skal jeg lese hva dere andre syntes :-).

    SvarSlett
  11. Ingalill: Veldig fint at du likte boka! Lurer på om det finnes noen som har lest den, og ikke liker den?

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam