Gå til hovedinnhold

Anna Gavalda : Ein vakker dag : Samlaget, 161 sider


Leseløve for voksne? - publisert i Altaposten 28. mai 2010

Anna Gavalda er en forfatter jeg liker godt og gleden var derfor stor da jeg ble oppmerksom på at den siste boka hennes var oversatt til norsk.

Historien blir fortalt i jeg-form av Garance, en kvinne i slutten av tyveårene, bosatt i Paris. Hun skal i et stort familiebryllup på landet, og får sitte på med broren Simon og svigersøsteren Carine. Simon virker deprimert, og Carine er en skikkelig bitch som ikke kan la være å påpeke feil og mangler med Simon. Garance selv sitter i baksetet og tenker på hvordan hun og søsteren Lola mobber Carine hver gang de treffer henne. Det er tydelig at Garance lever et liv som er ganske fjernt fra broren og svigersøsterens. Det er hun stolt av.

Da de etter noen timers kjøring plukker opp Lola blir humøret til Simon bedre, mens Carine blir enda surere. Etter litt krangling og diskusjoner ankommer søsknene og Carine endelig den lille landsbyen der bryllupet skal være. Mens Carine overværer seremonien i kirka bestemmer Garance, Lola og Simon seg for å stikke av. De savner nemlig lillebror Vincent som har sommerjobb på en slott, og ikke kunne komme. Derfor kjører de til han. Og gjett om han blir glad når resten av søskenflokken står i døra? Så tilbringer søskenflokken ett døgn sammen der de prater om livene sine, og hvordan de har det i dag.

Tematisk og stilistisk er denne boka veldig lik de andre bøkene til Gavalda. Det er mange halve setninger, og dialogene tar stor plass. Det gode livet er på landet, og mellom blomster og dyr man finner meningen med livet og svarene på de vanskelige spørsmålene.

Da jeg åpnet boka og så skriftstørrelsen og linjeavstanden tenkte jeg med en gang på Leseløveserien. Der er bøkene utformet på samme måte; stor skrift og mye luft mellom linjene. Nå er det jo ikke sånn at man skal bedømme en bok etter hvor store bokstaver og hvor mange centimeter det er mellom hver linje, men jeg lurer på om ikke tanken bak utformingen er at teksten egentlig er for kort og tynn til å være en roman, men hvis man bare blåser ting litt opp så kan man slippe unna med det? Uansett, jeg er ganske skuffet fordi jeg føler at jeg har lest dette før. Karakterene er kjedelige og har tendenser til mobbeadferd. Jeg fikk heller ikke det samme forholdet til dem som jeg har hatt til hovedpersonene i de andre bøkene. De har jeg likt, denne gangen  blir vi kjent med bleke kopier. Nå er det noen dager siden jeg ble ferdig med denne lille bagatellen av en bok, og jeg må virkelig anstrenge meg for å huske handlinger og personer. Ingen spor er satt, og skal du bare lese en bok i år, må du ikke lese denne!

Terningkast 3


Kommentarer

  1. Så flott at du har lest den først, da trenger ikke jeg starte på den. Jeg elsket "Saman er ein mindre aleine" og novellesamlingen "Eg vil at nokon skal vente på meg" likte jeg også. "Lykka er ein skjeldan fugl" ga jeg opp, kom aldri inn i den.

    Ha en fortryllende helg...

    SvarSlett
  2. Mange som ikke liker denne, tror kanskje jeg kommer til å hoppe over denne boka.

    "Upperdog" er en kjempefin film og vis mer bilder fra Finnmark, selv om det er en bokblogg du har. Jeg har aldri vært i Finnmark selv, men ser at det er fint der.

    God helg :-)

    SvarSlett
  3. Eg har høyrd mange anbefale Gavalda sine bøker, men eg har ikkje lese dei sjølv, ennå. Eg veit ikkje om eg kjem dit eller ikkje.

    SvarSlett
  4. Wow! Har lest en bok av henne "I wish Someone were waiting for me somewhere" og synes den var utrolig herlig. Så trist at hun ikke har holdt det gående. Takk for tipset!

    SvarSlett
  5. Jeg ble også veldig overrasket over skriftstørrelse og linjeavstanden da jeg åpnet boka. Denne boka er jo nokså tynn i forhold til de andre bøkene av Gavalda. Tenkte jeg skulle gløtte litt i den, om jeg skulle sette meg på liste for å låne den.

    Ps. Satte meg ikke på venteliste

    SvarSlett
  6. Oppdaget nå, sånn ca en uke etter at alle har posta innlegg at jeg ikke har svart - det var altså ikke meningen. Men har hatt det supertravelt denne uka, og bloggen har vært skadelidende! Men er kjempeglad for alle tilbakemeldinger, og ja - det er synd Anna Gavalda leverte en slik bok! Kan ikke akkurat si at jeg gleder meg til hennes neste.....

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …