Gå til hovedinnhold

Arto Paasilinna : Tordengudens sønn , Aschehoug, 234 sider


Hysterisk morsomt - publisert i Altaposten 14. mai 2010

Jeg hører ikke til de mest svorne Paasilinna fansene, det må jeg innrømme, selv om jeg har lest og likt alle de tidligere Paasiliina bøkene som er kommet i norsk oversettelse.
For noen uker siden kom den syvende boka ut i Norge, nesten tjue år etter utgivelsen i Finland.

Romanen starter med en litt kjedelig oversikt over de gamle finske gudene. De er bekymret fordi det nesten ikke er noen som tror på dem lengre. Men på Ronkaila gård bor det en som fremdeles tror på dem, og som ber og ofrer til Tordenguden eller Ukko Overgud som er hans hele og fulle navn. Sampsa Ronkainen, gårdbruker og antikvitetshandler ble lært opp av sin far til å vende seg til Ukko for å be om hjelp og støtte. Ukko Overgud ønsker at flere finner skal finne tilbake til sin gamle gudelære, og sender derfor sønnen sin, Rutja, ned til jorden slik at han kan frelse de troløse. Siden Sampsa Ronkainen er en av de få finlenderne som fremdeles ber til Ukko Overgud, passer det godt at Rutja kan ”låne” kroppen hans mens han vandrer på jorden. Sampsas sjel får plass i Rutjas kropp, og fordi gudesønnen ikke på noen måte kan gå for å være et menneske, må denne forbindelsen holde seg på loftet i et av byggene på Ronkaila. Forvirret? Ikke når du får lest litt i boka selv. Dette er rett og slett underholdning på høyt nivå! Når boka er halvlest, tar det helt av; med disipler og 6 nye bud som menneskene bør leve etter:

Du skal frykte og elske Ukko.
Du skal ikke være slem mot de små.
Du skal verne alt liv.
Du skal ha respekt for de gamle.
Du skal leve som folk.
Du skal ikke gi opp.


Høydepunktene står i kø når Rutja starter en hysterikerklinikk, der målet er å rekruttere nye troende og siden Finland har mange hysterikere (kvinnfolk spesielt), vil helbredelse med sjokklynterapi virkelig gjøre susen. Teksten er full av samfunnskritikk, noe som nesten er obligatorisk i den finske forfatterens bøker. Denne gangen er det psykiatrien og behandlingen av psykiatriske pasienter som får fokus. Dette var skikkelig morsomt, og helt klart den Paasilinnaboka jeg har likt best.

Terningkast 5

Kommentarer

  1. Så bra at du likte den! Jeg har jo lest noen bøker av denne forfatteren i år, og gleder meg til å lese flere. Synes han er morsom:-)

    Ha en fin 17.mai! :-)

    SvarSlett
  2. Hei :) Jeg er ikke sikker på om du liker slike awards, men jeg liker bloggen din så godt at jeg har gitt deg en uansett :) Sjekk bloggen min for mer info.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Alle mot 1 - et program som dyrker og viser frem menn

Lørdagsunderholdning 
Alle mot 1, storsatsningen til NRK samler et stort antall nordmenn foran skjermene, og i kveld, etter å ha sett på programmet flere lørdagskvelder begynte jeg å undres over den underlige kjønnsbalansen for de som utfører konkurransene. Etter å ha foretatt en opptelling syns jeg at resultatet er skremmende. Program 7 er sesongens lavmål med 0 kvinnelige utøvere. Lysten til å se hvordan kjønnsbalansen har vært i de tidligere sendte programmene ble så påtrengende at jeg bare måtte ta en kjapp gjennomgang.

Jeg har tatt vekk eksperimenter der det er mange utøvere, og der det er f.eks to utøvere,  men der begge kjønn er representert. 
Program 1; Knut Johan med kanonball, Thea i kickboxing, Fredric i drifting, Eirik i trommesolo, to franske menn som er paragliderpiloter: Resultat; 5 menn og 1 kvinne.
Program 2; Sigrid i spydkast, Stian i turning, Øystein bilkjører: 2 menn, 1 kvinne. 
Program 3; basespillspillerne Martinius og Ryan, Shuffleboard Ylva, tennisspiller Marle…

Tina Lisø : Bare en tanke : 76 sider

Nydelige dikt om hverdagen og kjærligheten som gjør deg bevisst kraften av å være NÅ!
Det er ikke sånn at jeg kjenner Tina kjempegodt, men jeg kjenner henne litt, og alt det jeg vet fra møtene med henne, og fra det folk forteller om møtene med henne gjør at jeg kan si at den boka som hun nå gir ut er en typisk Tinabok.
Tina er altså ganske nydelig, og hun sprer varme og glede både personlig og nå gjennom egen poesi. Jeg har fulgt henne på Instagram i flere år, og da hun begynte å legge ut dikt ble jeg litt forbauset over at hun ikke nevnte forfatteren til diktene! Kanskje hun ikke visste at det var ansett som lite heldig å publisere dikt uten å kreditere den som hadde skrevet verket? Tenke jeg. Men der tok jeg jo gruelig feil, for diktene var det jo Tina selv som hadde skrevet. Jeg deler tre dikt fra samlingen, og jeg kan jo ikke anmelde denne siden jeg kjenner Tina, men jeg kan fortelle om den og jeg kan si at jeg syns at boka er helt nydelig!


Trenger bare noen minutter
Trekker meg ba…

Intervju med Tharaniga Rajah og anmeldelse av debutromanen Det er lenge til skumring

Publisert i Altaposten 31.10. 2018


Debuterer med bok om krig mellom samer og nordmenn
Det var i midten av september jeg første gang så navnet Tharaniga Rajah. Hun var en norsk debutant som skulle delta på litteraturfestivalen Kapittel i Stavanger i en programpost som het Danmark i krig og Sameland i opprør. Jeg skjønte at jeg måtte få vite mer om denne forfatteren, og da passet det jo godt at jeg hadde planlagt en stavangertur akkurat den helga. 
Tharaniga Rajah er født i 1984 i Moi i Rogaland, og hun sier at hun har dobbel identitet, hun er en tamilsk rogalending. Hun debuterer i slutten av oktober med Det er lenge til skumring, en skjønnlitterær utgivelse som i følge forlaget er lagt til en alternativ norsk virkelighet. Norge har utsatt samene for utrenskning og den skandinaviske krigen er over. En mor og en datter flytter til Karasjok for å prøve å bli en del av fellesskapet i den nye samiske staten.Samer fra hele verden reiser til Finnmark for å skape seg et nytt liv der, men den nye…