Gå til hovedinnhold

Arto Paasilinna : Tordengudens sønn , Aschehoug, 234 sider


Hysterisk morsomt - publisert i Altaposten 14. mai 2010

Jeg hører ikke til de mest svorne Paasilinna fansene, det må jeg innrømme, selv om jeg har lest og likt alle de tidligere Paasiliina bøkene som er kommet i norsk oversettelse.
For noen uker siden kom den syvende boka ut i Norge, nesten tjue år etter utgivelsen i Finland.

Romanen starter med en litt kjedelig oversikt over de gamle finske gudene. De er bekymret fordi det nesten ikke er noen som tror på dem lengre. Men på Ronkaila gård bor det en som fremdeles tror på dem, og som ber og ofrer til Tordenguden eller Ukko Overgud som er hans hele og fulle navn. Sampsa Ronkainen, gårdbruker og antikvitetshandler ble lært opp av sin far til å vende seg til Ukko for å be om hjelp og støtte. Ukko Overgud ønsker at flere finner skal finne tilbake til sin gamle gudelære, og sender derfor sønnen sin, Rutja, ned til jorden slik at han kan frelse de troløse. Siden Sampsa Ronkainen er en av de få finlenderne som fremdeles ber til Ukko Overgud, passer det godt at Rutja kan ”låne” kroppen hans mens han vandrer på jorden. Sampsas sjel får plass i Rutjas kropp, og fordi gudesønnen ikke på noen måte kan gå for å være et menneske, må denne forbindelsen holde seg på loftet i et av byggene på Ronkaila. Forvirret? Ikke når du får lest litt i boka selv. Dette er rett og slett underholdning på høyt nivå! Når boka er halvlest, tar det helt av; med disipler og 6 nye bud som menneskene bør leve etter:

Du skal frykte og elske Ukko.
Du skal ikke være slem mot de små.
Du skal verne alt liv.
Du skal ha respekt for de gamle.
Du skal leve som folk.
Du skal ikke gi opp.


Høydepunktene står i kø når Rutja starter en hysterikerklinikk, der målet er å rekruttere nye troende og siden Finland har mange hysterikere (kvinnfolk spesielt), vil helbredelse med sjokklynterapi virkelig gjøre susen. Teksten er full av samfunnskritikk, noe som nesten er obligatorisk i den finske forfatterens bøker. Denne gangen er det psykiatrien og behandlingen av psykiatriske pasienter som får fokus. Dette var skikkelig morsomt, og helt klart den Paasilinnaboka jeg har likt best.

Terningkast 5

Kommentarer

  1. Så bra at du likte den! Jeg har jo lest noen bøker av denne forfatteren i år, og gleder meg til å lese flere. Synes han er morsom:-)

    Ha en fin 17.mai! :-)

    SvarSlett
  2. Hei :) Jeg er ikke sikker på om du liker slike awards, men jeg liker bloggen din så godt at jeg har gitt deg en uansett :) Sjekk bloggen min for mer info.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…