Gå til hovedinnhold

Redmond O´Hanlon : Til Kongos indre - Aschehoug - 581 sider

Spennende, lærerik, farlig og morsom reise til Kongos indre

Jeg leser Afrikabøker for tiden. Denne var på hele 581 sider, og rimelig tettpakket også, men jeg koste meg stort underveis.
Redmond O´Hanlon har skrevet mange bøker, blant annet en om Charles Darwin og en om Joseph Conrad. Han har også skrevet flere reiseskildringer.

Redmond liker ikke å reise alene på sine halsbrekkende turer. Denne gangen har han tatt med seg en litt fjern venn; psykologen Larry Shaffer, som har kjempet seg opp av rullestolen og trosset en lammende multippel sklerolse. Kan dette være turen for han?

Svaret er NEI! Og boka begynner med at Redmond og Larry sitter hos en féticheuse (sannsigerske), som forteller at en av de to mennene er svært syk, og at hvis han blir lengere enn to måneder i landet kommer han til å dø. De  to tilårskommende herrene hadde egentlig tenkt at reisen skulle vare seks måneder, for den ekspedisjonen de planlegger å legge ut på er veldig strabasiøs. Hva de velger å gjøre får du vite hvis du leser boka.

Redmond er en god forteller med et godt blikk for detaljer. Han beskriver det rike fuglelivet og dyrelivet svært detaljert, og for meg som er litt hobbyornitolog er jo det morsomt. Farene de opplever er ikke få, men jeg visste jo at hverfall forfatteren kom levende ut fra jungelen, hvis ikke hadde han jo ikke fått skrevet boka. Men noen ganger var det skikkelig skummelt i den mørke svarte jungelen - på reise inn mot ondskapens hjerte.

Måten mange kongolesere behandlet pygmeene på gjorde meg veldig forskrekket, jeg var ikke klar over hvilken situasjon de levde under. Men de blir behandlet som slaver, og blir pisket og mishandlet. Når det blir stilt spørsmål om hvorfor de oppfører seg på denne måten mot pygmeene, er svaret: Hæ, hva er det du snakker om, det er jo dyr. Redmond er en anerkjent forfatter, som aldri er blitt beskyldt for å lyve - altså tror jeg på det han forteller, men det er likevel helt ufattelig. Jeg fant en annen som har blogget om denne boka; Christipher Grøndahl på dyadebloggen. Her er bloggposten.

Konklusjon: En god bok om ulike mennesker, kulturer, dyr og landskap.

Kommentarer

  1. Det er virkelig fart på lesingen din for tiden! Her sliter jeg med å måtte lese en haug med eksamensbesvarelser og oppgaver, samt konfimasjon og gjester. Gleder meg til jeg har tid til å begrave hodet i ei bok igjen :)

    SvarSlett
  2. Denne vil jeg lese.

    Har liten erfaring både med Afrika og lignende bøker - kanskje bortsett fra da Bill Bryson skulle ut å gå Appalachian trail-en - og det er faktisk en av veldig få bøker jeg har lagt bort halvlest (ever).

    Fristende og god omtale.

    SvarSlett
  3. Beatelill : Har hatt huset fullt av konfirmasjonsgjester denne helga jeg også. Vi har jo ikke konfirmant, men vi har stor leilighet :-)

    Ingalill: Takker og bukker :-)

    SvarSlett
  4. Denne tror jeg at jeg må lese!

    Har ikke lest så mye litteratur om og fra Afrika, men kan anbefale Mørkets hjerte av Joseph Conrad. Handlingen er lagt til Kongo. Også Min afrikanske reise av Anders Magnus. Han har reist rundt i forskjellige afrikanske land og skriver om sine erfaringer.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …