Gå til hovedinnhold

Redmond O´Hanlon : Til Kongos indre - Aschehoug - 581 sider

Spennende, lærerik, farlig og morsom reise til Kongos indre

Jeg leser Afrikabøker for tiden. Denne var på hele 581 sider, og rimelig tettpakket også, men jeg koste meg stort underveis.
Redmond O´Hanlon har skrevet mange bøker, blant annet en om Charles Darwin og en om Joseph Conrad. Han har også skrevet flere reiseskildringer.

Redmond liker ikke å reise alene på sine halsbrekkende turer. Denne gangen har han tatt med seg en litt fjern venn; psykologen Larry Shaffer, som har kjempet seg opp av rullestolen og trosset en lammende multippel sklerolse. Kan dette være turen for han?

Svaret er NEI! Og boka begynner med at Redmond og Larry sitter hos en féticheuse (sannsigerske), som forteller at en av de to mennene er svært syk, og at hvis han blir lengere enn to måneder i landet kommer han til å dø. De  to tilårskommende herrene hadde egentlig tenkt at reisen skulle vare seks måneder, for den ekspedisjonen de planlegger å legge ut på er veldig strabasiøs. Hva de velger å gjøre får du vite hvis du leser boka.

Redmond er en god forteller med et godt blikk for detaljer. Han beskriver det rike fuglelivet og dyrelivet svært detaljert, og for meg som er litt hobbyornitolog er jo det morsomt. Farene de opplever er ikke få, men jeg visste jo at hverfall forfatteren kom levende ut fra jungelen, hvis ikke hadde han jo ikke fått skrevet boka. Men noen ganger var det skikkelig skummelt i den mørke svarte jungelen - på reise inn mot ondskapens hjerte.

Måten mange kongolesere behandlet pygmeene på gjorde meg veldig forskrekket, jeg var ikke klar over hvilken situasjon de levde under. Men de blir behandlet som slaver, og blir pisket og mishandlet. Når det blir stilt spørsmål om hvorfor de oppfører seg på denne måten mot pygmeene, er svaret: Hæ, hva er det du snakker om, det er jo dyr. Redmond er en anerkjent forfatter, som aldri er blitt beskyldt for å lyve - altså tror jeg på det han forteller, men det er likevel helt ufattelig. Jeg fant en annen som har blogget om denne boka; Christipher Grøndahl på dyadebloggen. Her er bloggposten.

Konklusjon: En god bok om ulike mennesker, kulturer, dyr og landskap.

Kommentarer

  1. Det er virkelig fart på lesingen din for tiden! Her sliter jeg med å måtte lese en haug med eksamensbesvarelser og oppgaver, samt konfimasjon og gjester. Gleder meg til jeg har tid til å begrave hodet i ei bok igjen :)

    SvarSlett
  2. Denne vil jeg lese.

    Har liten erfaring både med Afrika og lignende bøker - kanskje bortsett fra da Bill Bryson skulle ut å gå Appalachian trail-en - og det er faktisk en av veldig få bøker jeg har lagt bort halvlest (ever).

    Fristende og god omtale.

    SvarSlett
  3. Beatelill : Har hatt huset fullt av konfirmasjonsgjester denne helga jeg også. Vi har jo ikke konfirmant, men vi har stor leilighet :-)

    Ingalill: Takker og bukker :-)

    SvarSlett
  4. Denne tror jeg at jeg må lese!

    Har ikke lest så mye litteratur om og fra Afrika, men kan anbefale Mørkets hjerte av Joseph Conrad. Handlingen er lagt til Kongo. Også Min afrikanske reise av Anders Magnus. Han har reist rundt i forskjellige afrikanske land og skriver om sine erfaringer.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…