Gå til hovedinnhold

Bokforvirring - Del 2, sidene 100 - 200

Benk i Sevilla

Nå ser jeg lys i enden av tunnelen!

Venushår av Mikhail Sjisjkin holdt på å gi meg magesår! De første hundre sidene var grusomme, og jeg kjenner at jeg blir irritert bare jeg tenker på det. Sidene mellom 100 og 200 gikk fortere, og teksten har endret karakter.

Det er mange ulike fortellerstemmer, og når tolkeren har de lange samtalene med de forskjellige flyktningene får jeg problemer. Eksempel tatt fra side 132, tolkeren i dialog med flyktning:

Spørsmål: Hva hendte etterpå?
Svar: De ble overfalt av røvere. Det vil si vi ble overfalt. Jeg og Chloë. Vi eller dere - det er vel ett fett. Alle er jo likevel blitt forbyttet. Du er ikke deg. Jeg er ikke meg. Vi er ikke oss. Du sa jo selv at vi bare er votter, og at historiene tar oss på seg om vinteren, for ikke å fryse. 

Huff og huff - ja, noen liker det på denne måten, jeg gjør det ikke. Men heldigvis; det er forskjellige fortellerstemmer her, og varierende tempo i  fortellerteknikkene. Fra side 157 blir det mye lettere å lese, og jeg må innrømme at jeg leste langt over 100 sider i går.  Fortsettelse følger.
Etiketter:

Kommentarer

  1. Beatelill5. mai 2010 kl. 22:35

    Jeg beundrer pågangsmotet ditt :) Selv hadde jeg kasta boka i veggen etter de første 100 sidene! Det tror jeg er en av dine mange gode egenskaper... du gir ikke opp i første motbakke :)

    SvarSlett
  2. Solgunn6. mai 2010 kl. 01:16

    Du er nå morsom :-) Snart klar for del 3 av bokforvirrig, deilig at det bare er 250 sider igjen!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i A...
Legg inn en kommentar
Les mer

Ingvild H. Rishøi : Stargate – en julefortelling : Gyldendal : 144 sider

Publisert i Altaposten 29. november 2021 Pikene med nålestikkene        Det er 10 år gamle Ronja som har fortellerstemmen i denne uforglemmelige julefortellingen.  Ronja  bor sammen med den 16 år  gamle storesøsteren   Melis sa og  den alkoholiserte  faren.  Til tross for at det er mye kjærlighet innad i familien bruker faren det meste av sin oppmerksomhet, sine penger og sin tid på  puben Stargate på Grønland.    Jentene spiser  H avrefras  med melk til de fleste måltidene, og det e r  Melissa som ringer til  farens kreditorer og lyver for å dekke over for ham. Ronja er full av håp om at faren en dag skal få seg en jobb, betale regninger, være sammen med dem, lage mat, og være en de kan stole på . Ronja drømmer om hytteturer der faren låser døra om kvelden og sier «i kveld skal ingen ut». Storesøster  Melissa har gitt opp håpet.      Jentene er livredde for barnevernet, ...
1 kommentar
Les mer

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repete...
Legg inn en kommentar
Les mer