Gå til hovedinnhold

Bokforvirring - Del 2, sidene 100 - 200

Benk i Sevilla

Nå ser jeg lys i enden av tunnelen!

Venushår av Mikhail Sjisjkin holdt på å gi meg magesår! De første hundre sidene var grusomme, og jeg kjenner at jeg blir irritert bare jeg tenker på det. Sidene mellom 100 og 200 gikk fortere, og teksten har endret karakter.

Det er mange ulike fortellerstemmer, og når tolkeren har de lange samtalene med de forskjellige flyktningene får jeg problemer. Eksempel tatt fra side 132, tolkeren i dialog med flyktning:

Spørsmål: Hva hendte etterpå?
Svar: De ble overfalt av røvere. Det vil si vi ble overfalt. Jeg og Chloë. Vi eller dere - det er vel ett fett. Alle er jo likevel blitt forbyttet. Du er ikke deg. Jeg er ikke meg. Vi er ikke oss. Du sa jo selv at vi bare er votter, og at historiene tar oss på seg om vinteren, for ikke å fryse. 

Huff og huff - ja, noen liker det på denne måten, jeg gjør det ikke. Men heldigvis; det er forskjellige fortellerstemmer her, og varierende tempo i  fortellerteknikkene. Fra side 157 blir det mye lettere å lese, og jeg må innrømme at jeg leste langt over 100 sider i går.  Fortsettelse følger.

Kommentarer

  1. Jeg beundrer pågangsmotet ditt :) Selv hadde jeg kasta boka i veggen etter de første 100 sidene! Det tror jeg er en av dine mange gode egenskaper... du gir ikke opp i første motbakke :)

    SvarSlett
  2. Du er nå morsom :-) Snart klar for del 3 av bokforvirrig, deilig at det bare er 250 sider igjen!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Therese Bakkevoll : Tallboy : Samlaget : 309 sider

Publisert i Altaposten 26. mai 2023   Elegant om Åsgård, Tirpitz og grenseoverskridelser   Det er 12. november og T er på jobb på akuttavdelinga på Åsgård psykiatriske sykehus i Tromsø. Hun står ved vinduet og ser mot plassen der Tirpitz ble bombet på nøyaktig samme dag mange år tidligere. T er opptatt av dramaet på Tirpitz, hun har lest seg opp på historiene om skipet, hun kjente rutinene ombord. Hun kjenner navnene på mange av de unge mennene som var ombord på krigsskipet som ble senket av tallboybomber 12. november 1944. Farfaren til T jobbet med å sikre verdiene på skipet i årevis etter krigen, og han fant noen skatter han gjemte vekk, blant annet en ring. Nå ligger bestefaren for døden, og T drar for å besøke han på sykehuset, hun vil ha de siste historiene, de siste skildringene fra en som opplevde dramaet. Men T er sliten, og i jobben som miljøterapeut på Åsgård får hun lett tak i medisiner som hjelper på søvnløshet og uro. Hun trenger ikke å gå i noe medisinskap for å hente pi

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam