Bokforvirring - Del 1, de første 100 sidene

Statue på et torg i Sevilla

Nå har jeg lest 100 sider i Sjisjkins roman Venushår og jeg skjønner ikke hvor lesefesten som Marta Norheim, eller Adresseavisens anmelder (har han lest og kopiert Norheims tanker?, det er skummelt likt), er blitt av. Ok, rett skal være rett, det er bare hundre sider lest, og jeg har fremdeles 430 sider igjen, men jeg bruker en time på 10 sider. Og det selv om jeg har sendt gubben på jobb, er alene i huset og alt er helt stille. De eneste lydene jeg hører er kattene som ligger på hver sin stol og snorker, og så litt tassing fra hunden som går mellom første og andre etasje.

Da jeg hadde lest de første sidene begynte jeg å tenke at dette er en bok veldig få (i hvert fall som jeg kjenner) vil gidde å lese, og så husket jeg de gode anmeldelsene, og så husket jeg at jeg hadde trodd at dette kom til å bli en stor litterær opplevelse. Og hvorfor trodde jeg det? Jo, fordi Mikhail Sjisjkin var en av hovedattraksjonene under Finnmark Internasjonale litteraturfestival, og jeg var og hørte han lese fra sin egen roman. Han leste på russisk, som jeg skjønner littegranne av, siden jeg har studert russisk, men vi som var tilstede fikk også den norske oversettelsen på storskjerm.

Den andre grunnen til at jeg var sikker på at jeg ville like boka er at oversetteren er min gamle russisklærer. Hun er en av de flinkeste (kanskje DEN flinkeste) læreren jeg har hatt, og hun er hyggelig, dyktig og så imponert over Sjisjkins arbeid at hun var rørt da hun hørte ham lese.

Dette er ingen bokanmeldelse, jeg har bare lest 100 sider, og jeg har tenkt å lage en bloggpost for hver hundrede side, for å skildre prosessen jeg går igjennom. Men altså; for meg fremstår teksten som ganske rotete, og forvirrende. Jeg tar med et eksempel der hovedpersonen; den navnløse tolkeren skriver et brev til sin sønn; Nebukadonosaur:

Side 95, annet avsnitt

”Så det er ikke noe å undre seg over, hvis De mottar denne min epistel med nyheter kanskje først om mange år. Her er klokken nå halv ett. Og tidspunktet halv ett her hos meg flytter over til Dem. Jeg har vel forresten tidligere nevnt at det er noe som ikke stemmer med tiden her i dette grenseløse landet. Denne tiden, halv ett, er stablet ned under noen banankasser. Jeg har ikke pakket dem ut etter flyttingen. De står bare der langs veggen. Da jeg kom hit, lot jeg dem stå sånn foreløpig, de første dagene, jeg skulle pakke dem ut senere, men så trakk det ut med de første dagene, de kom etter hvert til å ta opp i seg flere årstider, snøen som virvlet ute i naturen og myggens summing”.

Dagsavisens anmelder Kjell Olaf Jensen tror ikke svært mange lesere vil begeistres. Det tror ikke jeg heller. Del to i denne fantastisk spennende prosessen kommer når jeg har fått lest nye 100 sider!

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source. Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz? Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske. Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Les mer

Ingvild H. Rishøi : Stargate – en julefortelling : Gyldendal : 144 sider

Publisert i Altaposten 29. november 2021 Pikene med nålestikkene Det er 10 år gamle Ronja som har fortellerstemmen i denne uforglemmelige julefortellingen. Ronja bor sammen med den 16 år gamle storesøsteren Melis sa og den alkoholiserte faren. Til tross for at det er mye kjærlighet innad i familien bruker faren det meste av sin oppmerksomhet, sine penger og sin tid på puben Stargate på Grønland. Jentene spiser H avrefras med melk til de fleste måltidene, og det e r Melissa som ringer til farens kreditorer og lyver for å dekke over for ham. Ronja er full av håp om at faren en dag skal få seg en jobb, betale regninger, være sammen med dem, lage mat, og være en de kan stole på . Ronja drømmer om hytteturer der faren låser døra om kvelden og sier «i kveld skal ingen ut». Storesøster Melissa har gitt opp håpet. Jentene er livredde for barnevernet, både fordi de kjenner barn som er blitt henta på skolen og som de aldri har sett igjen, men også fordi de bodde på

Les mer

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Les mer

Solgunn sitt

Søk i denne bloggen