Gå til hovedinnhold

Tomm Kristiansen - Presidentens mann, oppdrag Sør-Sudan - Lydbok



Lærerikt om Sudan





Kunnskapen min om Afrika generelt, og Sudan spesielt var ikke så veldig stor før jeg hørte denne lydboka. Noen ekspert ble jeg ikke av å høre denne lydboka, men interessen ble ihvertfall betydelig større.

Tomm Kristiansen har arbeidet som journalist i NRK i mange år, og han har vært korrespondent i forskjellige deler av Afrika i mange perioder. I 2006 begynte han å arbeide som rådgiver for Sør-Sudans president Salva Kiir. Denne boka er basert på forfatterens egne dagboknotater, erfaringer og opplevelser de to årene har arbeidet for presidenten.

Det er Tomm Kristiansen selv som leser, og det fungerer veldig godt. Boka starter med litt historie om Sudan og Sør-Sudan, og om fredsavtalen mellom nord og sør som ble underskrevet i 2005.
Jeg ble veldig fascinert av Kristiansens fortelling, så etter å ha hørt 3 cder begynte jeg å lete på nettet etter informasjon, bilder og kart over Sudan. Det ga selvfølgelig lytteopplevelsen en ekstra dimenson når jeg visste hvor Juba (hovedstaden i Sør-Sudan), lå i forhold til Khartoum (hovedstaden i Sudan), og når jeg visste hvordan Salva Kiir og Al-Bashir så ut.

Jeg har lært mye og jeg liker måten Tomm Kristiansen formidler på. Som journalist er han vant til å se bak overskriftene, og det syns jeg at jeg merker på måten han presenterer materialet. Jeg har lyst til å høre flere lydbøker med tema Afrika, og gjerne ført i pennen av Tomm Kristiansen.

Kommentarer

  1. En bok av Tomm Kristiansen som jeg likte veldig godt er "Mørk Safari. Beretningen om Henry M. Stanley". Jeg vet ikke om den finnes som lydbok, den kom ut i 1998. I boken går han myten om Stanley i sømmene. Godt skrevet og interessant!

    SvarSlett
  2. Jeg gleder meg til å stifte nærmere bekjentskap med Tomm Kristiansen sine bøker, og tar imot alle tips med stor takk; skal sjekke ut om Mørk Safari finnes som lydbok.

    SvarSlett
  3. Tror jeg må høre denne. Har ikke tidligere lest noe av han, skal legge han inn på leselista.

    Anders Magnus har også skrevet om Afrika og sitt opphold som journalist der. Også leseverdig stoff som gir ett innblikk i hvordan mennesker i ulike områder har det.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...