Gå til hovedinnhold

Lene Kaaberbøl og Agnete Friis : Gutten i kofferten, Gyldendal, 298 sider


Nervepirrende - publisert i Altaposten 29. april 2010

”I kofferten lå det en gutt. En naken, lyshåret gutt; liten og spinkel, neppe mer enn tre år gammel. Sjokket fikk henne til å ramle bakover mot den grove plastveggen på containeren. Han lå med knærne helt opp til brystet, brettet sammen som en skjorte, ellers ville han ikke fått plass. Øynene hans var lukket, og huden lyste hvit i skinnet fra lysstoffrørene. Det var først da hun så at leppene hans skilte seg litt, at det gikk opp for henne at han var levende”.

Slik begynner denne romanen som danskene kåret til årets beste kriminalroman i 2008. Hovedpersonen er Røde Kors -sykepleieren Nina Borg. Hun arbeider med flyktninger i Danmark, men hun har også erfaring fra krigsområder rundt omkring i verden. En dag får hun en telefon fra en venninne som ber Nina hente en koffert i en oppbevaringsboks på Hovedbanegården i København. Fra det øyeblikket Nina åpner kofferten og finner denne lille gutten er hun i livsfare. Barnet er i live, men dopet ned. Nina velger å ikke levere gutten til politiet, fordi hun er redd han skal bli et av disse utallige barna som forsvinner fra danske asylmottak hvert år. Beslutningen om å redde gutten setter hennes eget og andres liv i fare, for han er en handelsvare, og i menneskehandel er det mye penger.

Jeg skal ikke si så mye mer om handlingen, annet enn at det er usedvanlig skummelt og velskrevet. Grunnen til at det er så skummelt er at alt som beskrives kan skje. Det er virkelighetsnært og skremmende, og forfatterne setter fokus på viktige kulturelle og politiske saker.

Ingen av forfatterne har skrevet krim før, og dette er første bok i en planlagt serie på 3 bøker der Nina Borg er hovedpersonen. Bok to kom ut i Danmark for noen uker siden, og den har også fått gode kritikker.

Oversetteren har gjort en jobb hun ikke bør være særlig stolt av. Jeg skjønner at det kan være en utfordring å oversette fra et språk som er så likt norsk som dansk tross alt er, men desto viktigere er det at oversetteren er nøye. Her virker det som om det har gått alt for fort, og resultatet blir danske setninger som blir forsøkt fornorsket. Det er ikke bra. Til tross for dette er boka en av de beste kriminalromanene jeg har lest på veldig lenge, og den som kan holde seg uberørt og uengasjert når man leser om gutten i kofferten, ja den personen vil jeg ikke møte en sen kveld i lysløypa!

Terningkast 5


Kommentarer

  1. Å, nå får jeg bra lyst å begynne å lese i boken. Har den stående klar i bokhylla. Må bare lese ferdig Fyrvokteren av Camilla Läckberg først.

    Trine :)

    SvarSlett
  2. Jeg har begynt å lese boka, og til tross for at den var fengende så måtte jeg ta meg en pause....Føler jeg har lest litt for mange krimbøker i det siste. Det var forresten en flott anmeldelse du har skrevet :)

    SvarSlett
  3. Trine : Den er virkelig spennende :-)

    Beatelill: Takk skal du ha.
    Det kan bli for mye av alt; jeg leser ikke så mye krimbøker, er litt pysat.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …