Gå til hovedinnhold

Lene Kaaberbøl og Agnete Friis : Gutten i kofferten, Gyldendal, 298 sider


Nervepirrende - publisert i Altaposten 29. april 2010

”I kofferten lå det en gutt. En naken, lyshåret gutt; liten og spinkel, neppe mer enn tre år gammel. Sjokket fikk henne til å ramle bakover mot den grove plastveggen på containeren. Han lå med knærne helt opp til brystet, brettet sammen som en skjorte, ellers ville han ikke fått plass. Øynene hans var lukket, og huden lyste hvit i skinnet fra lysstoffrørene. Det var først da hun så at leppene hans skilte seg litt, at det gikk opp for henne at han var levende”.

Slik begynner denne romanen som danskene kåret til årets beste kriminalroman i 2008. Hovedpersonen er Røde Kors -sykepleieren Nina Borg. Hun arbeider med flyktninger i Danmark, men hun har også erfaring fra krigsområder rundt omkring i verden. En dag får hun en telefon fra en venninne som ber Nina hente en koffert i en oppbevaringsboks på Hovedbanegården i København. Fra det øyeblikket Nina åpner kofferten og finner denne lille gutten er hun i livsfare. Barnet er i live, men dopet ned. Nina velger å ikke levere gutten til politiet, fordi hun er redd han skal bli et av disse utallige barna som forsvinner fra danske asylmottak hvert år. Beslutningen om å redde gutten setter hennes eget og andres liv i fare, for han er en handelsvare, og i menneskehandel er det mye penger.

Jeg skal ikke si så mye mer om handlingen, annet enn at det er usedvanlig skummelt og velskrevet. Grunnen til at det er så skummelt er at alt som beskrives kan skje. Det er virkelighetsnært og skremmende, og forfatterne setter fokus på viktige kulturelle og politiske saker.

Ingen av forfatterne har skrevet krim før, og dette er første bok i en planlagt serie på 3 bøker der Nina Borg er hovedpersonen. Bok to kom ut i Danmark for noen uker siden, og den har også fått gode kritikker.

Oversetteren har gjort en jobb hun ikke bør være særlig stolt av. Jeg skjønner at det kan være en utfordring å oversette fra et språk som er så likt norsk som dansk tross alt er, men desto viktigere er det at oversetteren er nøye. Her virker det som om det har gått alt for fort, og resultatet blir danske setninger som blir forsøkt fornorsket. Det er ikke bra. Til tross for dette er boka en av de beste kriminalromanene jeg har lest på veldig lenge, og den som kan holde seg uberørt og uengasjert når man leser om gutten i kofferten, ja den personen vil jeg ikke møte en sen kveld i lysløypa!

Terningkast 5


Etiketter:

Kommentarer

  1. Trine Pedersen29. april 2010 kl. 17:36

    Å, nå får jeg bra lyst å begynne å lese i boken. Har den stående klar i bokhylla. Må bare lese ferdig Fyrvokteren av Camilla Läckberg først.

    Trine :)

    SvarSlett
  2. Beatelill29. april 2010 kl. 21:45

    Jeg har begynt å lese boka, og til tross for at den var fengende så måtte jeg ta meg en pause....Føler jeg har lest litt for mange krimbøker i det siste. Det var forresten en flott anmeldelse du har skrevet :)

    SvarSlett
  3. Solgunn2. mai 2010 kl. 18:18

    Trine : Den er virkelig spennende :-)

    Beatelill: Takk skal du ha.
    Det kan bli for mye av alt; jeg leser ikke så mye krimbøker, er litt pysat.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.
52 kommentarer
Les mer

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet
32 kommentarer
Les mer

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...
21 kommentarer
Les mer