Gå til hovedinnhold

Noe av det dårligste jeg har lest


Det eneste vi ønsket oss var alt: Janelle Brown - Cappelen Damm

Dette var en bok jeg hadde tenkt å anmelde i Altaposten, men dessverre klarte jeg ikke å lese mer enn 80 sider før jeg måtte gi meg. Jeg leste likevel de siste 30 sidene også for å få bekreftet det jeg allede visste. Dette var ufattelig dårlig! Jeg så en anmeldelse i en amerikansk avis, New York Times (tror jeg, husker ikke helt), men der mener anmelderen at boka er så dårlig at selv om dette er lettfordøyelig kvinnelitteratur som passer godt å ta med seg på stranden, så er innholdet så dårlig at det er et under hvis ikke leseren kaster boka på havet. Det er altså ikke noe å rope hurra for. Og hva handler så denne boka om? Jeg siterer baksideteksten:

Da Paul uten forvarsel bryter ut av et 29 år langt ekteskap samme dag som han går på børs med eget firma og gjør stor suksess, bryter Janice sammen. Datteren Margaret, en ultrafeminist med eget magasin på konkursens rand, kommer for å hjelpe. Yngstedatteren Lizzie på 14 strever også med livet, og de tre kvinnene må finne ut av sin nye situasjon både med seg selv og med hverandre."

Nei fri og bevare meg, og når skal jeg lære at det er bare tull å lese slike bøker, de gir jo ingenting?

Kommentarer

  1. Det der hørtes ut som en dårlig krysning av mange typiske "førtiårskrise-finn-deg-selv-bøker" Takk for advarselen, for den styrer jeg unna :)

    SvarSlett
  2. Takk for at du advarer, du fikk meg til å le litt:)

    SvarSlett
  3. Så fint at jeg fikk advart noen - da har jeg ikke lest alle disse sidene forgjeves :-)

    SvarSlett
  4. Ha ha! Det var morsomt. Jeg blir ofte provosert av dårlige bøker. Går det an liksom.

    SvarSlett
  5. ja, hva er det med disse såkalte "førtiårskrise" og "finn deg selv" bøkene som no også skal blande inn "mor og datterforhold"?
    Det kan virke som det er den store slageren for tiden innen amerikansk litteratur?
    Skulle jeg komme over boka så skal jeg ikke låne den :-)

    SvarSlett
  6. - må innrømme at jeg alltid blir litt nysgjerrig når bøker slaktes :-)

    , jeg begynner også å komme i en alder da slikt drama nærmer seg med stormskritt - må prøve å avverge krisen med flere ungdomsbøker
    (ingenting er som varulvlove for å føle seg ung igjen .-)

    Takk for advarselen forresten.

    SvarSlett
  7. Jeg liker tittelen, og den kunne nok fått meg til å plukke opp boka, men jeg skjønner at det ikke er noen vits. Jeg får nøye meg med å like tittelen :)

    SvarSlett
  8. - Jeg blir også provosert av dårlige bøker, begynner å lure på hvem som har "fått bestemme" at denne boka skal kjøpes inn og oversettes, og så gremmes jeg over tanken - grrr.

    - Førtiårskriser er veldig populært, men som Ingalill sier; litt god varulvlove og så vips er du over krisen :-)

    - Mannen min likte også tittelen; og han er visst også dødelig fornærmet over at en slik tittel er brukt på en så dårlig bok.

    SvarSlett
  9. Bare beskrivelsen får meg til å rynke på nesa! Hadde neppe leste den, selv uten advarselen. ;-)

    SvarSlett
  10. He-he, høres ut som du har hatt samme opplevelse som jeg hadde da jeg leste Eat, pray, love :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …