Gå til hovedinnhold

Noe av det dårligste jeg har lest


Det eneste vi ønsket oss var alt: Janelle Brown - Cappelen Damm

Dette var en bok jeg hadde tenkt å anmelde i Altaposten, men dessverre klarte jeg ikke å lese mer enn 80 sider før jeg måtte gi meg. Jeg leste likevel de siste 30 sidene også for å få bekreftet det jeg allede visste. Dette var ufattelig dårlig! Jeg så en anmeldelse i en amerikansk avis, New York Times (tror jeg, husker ikke helt), men der mener anmelderen at boka er så dårlig at selv om dette er lettfordøyelig kvinnelitteratur som passer godt å ta med seg på stranden, så er innholdet så dårlig at det er et under hvis ikke leseren kaster boka på havet. Det er altså ikke noe å rope hurra for. Og hva handler så denne boka om? Jeg siterer baksideteksten:

Da Paul uten forvarsel bryter ut av et 29 år langt ekteskap samme dag som han går på børs med eget firma og gjør stor suksess, bryter Janice sammen. Datteren Margaret, en ultrafeminist med eget magasin på konkursens rand, kommer for å hjelpe. Yngstedatteren Lizzie på 14 strever også med livet, og de tre kvinnene må finne ut av sin nye situasjon både med seg selv og med hverandre."

Nei fri og bevare meg, og når skal jeg lære at det er bare tull å lese slike bøker, de gir jo ingenting?

Kommentarer

  1. Det der hørtes ut som en dårlig krysning av mange typiske "førtiårskrise-finn-deg-selv-bøker" Takk for advarselen, for den styrer jeg unna :)

    SvarSlett
  2. Takk for at du advarer, du fikk meg til å le litt:)

    SvarSlett
  3. Så fint at jeg fikk advart noen - da har jeg ikke lest alle disse sidene forgjeves :-)

    SvarSlett
  4. Ha ha! Det var morsomt. Jeg blir ofte provosert av dårlige bøker. Går det an liksom.

    SvarSlett
  5. ja, hva er det med disse såkalte "førtiårskrise" og "finn deg selv" bøkene som no også skal blande inn "mor og datterforhold"?
    Det kan virke som det er den store slageren for tiden innen amerikansk litteratur?
    Skulle jeg komme over boka så skal jeg ikke låne den :-)

    SvarSlett
  6. - må innrømme at jeg alltid blir litt nysgjerrig når bøker slaktes :-)

    , jeg begynner også å komme i en alder da slikt drama nærmer seg med stormskritt - må prøve å avverge krisen med flere ungdomsbøker
    (ingenting er som varulvlove for å føle seg ung igjen .-)

    Takk for advarselen forresten.

    SvarSlett
  7. Jeg liker tittelen, og den kunne nok fått meg til å plukke opp boka, men jeg skjønner at det ikke er noen vits. Jeg får nøye meg med å like tittelen :)

    SvarSlett
  8. - Jeg blir også provosert av dårlige bøker, begynner å lure på hvem som har "fått bestemme" at denne boka skal kjøpes inn og oversettes, og så gremmes jeg over tanken - grrr.

    - Førtiårskriser er veldig populært, men som Ingalill sier; litt god varulvlove og så vips er du over krisen :-)

    - Mannen min likte også tittelen; og han er visst også dødelig fornærmet over at en slik tittel er brukt på en så dårlig bok.

    SvarSlett
  9. Bare beskrivelsen får meg til å rynke på nesa! Hadde neppe leste den, selv uten advarselen. ;-)

    SvarSlett
  10. He-he, høres ut som du har hatt samme opplevelse som jeg hadde da jeg leste Eat, pray, love :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…