Det eneste vi ønsket oss var alt: Janelle Brown - Cappelen Damm
Dette var en bok jeg hadde tenkt å anmelde i Altaposten, men dessverre klarte jeg ikke å lese mer enn 80 sider før jeg måtte gi meg. Jeg leste likevel de siste 30 sidene også for å få bekreftet det jeg allede visste. Dette var ufattelig dårlig! Jeg så en anmeldelse i en amerikansk avis, New York Times (tror jeg, husker ikke helt), men der mener anmelderen at boka er så dårlig at selv om dette er lettfordøyelig kvinnelitteratur som passer godt å ta med seg på stranden, så er innholdet så dårlig at det er et under hvis ikke leseren kaster boka på havet. Det er altså ikke noe å rope hurra for. Og hva handler så denne boka om? Jeg siterer baksideteksten:
Da Paul uten forvarsel bryter ut av et 29 år langt ekteskap samme dag som han går på børs med eget firma og gjør stor suksess, bryter Janice sammen. Datteren Margaret, en ultrafeminist med eget magasin på konkursens rand, kommer for å hjelpe. Yngstedatteren Lizzie på 14 strever også med livet, og de tre kvinnene må finne ut av sin nye situasjon både med seg selv og med hverandre."
Nei fri og bevare meg, og når skal jeg lære at det er bare tull å lese slike bøker, de gir jo ingenting?
Det der hørtes ut som en dårlig krysning av mange typiske "førtiårskrise-finn-deg-selv-bøker" Takk for advarselen, for den styrer jeg unna :)
SvarSlettTakk for at du advarer, du fikk meg til å le litt:)
SvarSlettSå fint at jeg fikk advart noen - da har jeg ikke lest alle disse sidene forgjeves :-)
SvarSlettHa ha! Det var morsomt. Jeg blir ofte provosert av dårlige bøker. Går det an liksom.
SvarSlettja, hva er det med disse såkalte "førtiårskrise" og "finn deg selv" bøkene som no også skal blande inn "mor og datterforhold"?
SvarSlettDet kan virke som det er den store slageren for tiden innen amerikansk litteratur?
Skulle jeg komme over boka så skal jeg ikke låne den :-)
- må innrømme at jeg alltid blir litt nysgjerrig når bøker slaktes :-)
SvarSlett, jeg begynner også å komme i en alder da slikt drama nærmer seg med stormskritt - må prøve å avverge krisen med flere ungdomsbøker
(ingenting er som varulvlove for å føle seg ung igjen .-)
Takk for advarselen forresten.
Jeg liker tittelen, og den kunne nok fått meg til å plukke opp boka, men jeg skjønner at det ikke er noen vits. Jeg får nøye meg med å like tittelen :)
SvarSlett- Jeg blir også provosert av dårlige bøker, begynner å lure på hvem som har "fått bestemme" at denne boka skal kjøpes inn og oversettes, og så gremmes jeg over tanken - grrr.
SvarSlett- Førtiårskriser er veldig populært, men som Ingalill sier; litt god varulvlove og så vips er du over krisen :-)
- Mannen min likte også tittelen; og han er visst også dødelig fornærmet over at en slik tittel er brukt på en så dårlig bok.
Bare beskrivelsen får meg til å rynke på nesa! Hadde neppe leste den, selv uten advarselen. ;-)
SvarSlettHe-he, høres ut som du har hatt samme opplevelse som jeg hadde da jeg leste Eat, pray, love :-)
SvarSlett