Gå til hovedinnhold

Noe av det dårligste jeg har lest


Det eneste vi ønsket oss var alt: Janelle Brown - Cappelen Damm

Dette var en bok jeg hadde tenkt å anmelde i Altaposten, men dessverre klarte jeg ikke å lese mer enn 80 sider før jeg måtte gi meg. Jeg leste likevel de siste 30 sidene også for å få bekreftet det jeg allede visste. Dette var ufattelig dårlig! Jeg så en anmeldelse i en amerikansk avis, New York Times (tror jeg, husker ikke helt), men der mener anmelderen at boka er så dårlig at selv om dette er lettfordøyelig kvinnelitteratur som passer godt å ta med seg på stranden, så er innholdet så dårlig at det er et under hvis ikke leseren kaster boka på havet. Det er altså ikke noe å rope hurra for. Og hva handler så denne boka om? Jeg siterer baksideteksten:

Da Paul uten forvarsel bryter ut av et 29 år langt ekteskap samme dag som han går på børs med eget firma og gjør stor suksess, bryter Janice sammen. Datteren Margaret, en ultrafeminist med eget magasin på konkursens rand, kommer for å hjelpe. Yngstedatteren Lizzie på 14 strever også med livet, og de tre kvinnene må finne ut av sin nye situasjon både med seg selv og med hverandre."

Nei fri og bevare meg, og når skal jeg lære at det er bare tull å lese slike bøker, de gir jo ingenting?

Kommentarer

  1. Det der hørtes ut som en dårlig krysning av mange typiske "førtiårskrise-finn-deg-selv-bøker" Takk for advarselen, for den styrer jeg unna :)

    SvarSlett
  2. Takk for at du advarer, du fikk meg til å le litt:)

    SvarSlett
  3. Så fint at jeg fikk advart noen - da har jeg ikke lest alle disse sidene forgjeves :-)

    SvarSlett
  4. Ha ha! Det var morsomt. Jeg blir ofte provosert av dårlige bøker. Går det an liksom.

    SvarSlett
  5. ja, hva er det med disse såkalte "førtiårskrise" og "finn deg selv" bøkene som no også skal blande inn "mor og datterforhold"?
    Det kan virke som det er den store slageren for tiden innen amerikansk litteratur?
    Skulle jeg komme over boka så skal jeg ikke låne den :-)

    SvarSlett
  6. - må innrømme at jeg alltid blir litt nysgjerrig når bøker slaktes :-)

    , jeg begynner også å komme i en alder da slikt drama nærmer seg med stormskritt - må prøve å avverge krisen med flere ungdomsbøker
    (ingenting er som varulvlove for å føle seg ung igjen .-)

    Takk for advarselen forresten.

    SvarSlett
  7. Jeg liker tittelen, og den kunne nok fått meg til å plukke opp boka, men jeg skjønner at det ikke er noen vits. Jeg får nøye meg med å like tittelen :)

    SvarSlett
  8. - Jeg blir også provosert av dårlige bøker, begynner å lure på hvem som har "fått bestemme" at denne boka skal kjøpes inn og oversettes, og så gremmes jeg over tanken - grrr.

    - Førtiårskriser er veldig populært, men som Ingalill sier; litt god varulvlove og så vips er du over krisen :-)

    - Mannen min likte også tittelen; og han er visst også dødelig fornærmet over at en slik tittel er brukt på en så dårlig bok.

    SvarSlett
  9. Bare beskrivelsen får meg til å rynke på nesa! Hadde neppe leste den, selv uten advarselen. ;-)

    SvarSlett
  10. He-he, høres ut som du har hatt samme opplevelse som jeg hadde da jeg leste Eat, pray, love :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam