Gå til hovedinnhold

Lene Kaaberbøl og Agnete Friis : Gutten i kofferten, Gyldendal, 298 sider


Nervepirrende - publisert i Altaposten 29. april 2010

”I kofferten lå det en gutt. En naken, lyshåret gutt; liten og spinkel, neppe mer enn tre år gammel. Sjokket fikk henne til å ramle bakover mot den grove plastveggen på containeren. Han lå med knærne helt opp til brystet, brettet sammen som en skjorte, ellers ville han ikke fått plass. Øynene hans var lukket, og huden lyste hvit i skinnet fra lysstoffrørene. Det var først da hun så at leppene hans skilte seg litt, at det gikk opp for henne at han var levende”.

Slik begynner denne romanen som danskene kåret til årets beste kriminalroman i 2008. Hovedpersonen er Røde Kors -sykepleieren Nina Borg. Hun arbeider med flyktninger i Danmark, men hun har også erfaring fra krigsområder rundt omkring i verden. En dag får hun en telefon fra en venninne som ber Nina hente en koffert i en oppbevaringsboks på Hovedbanegården i København. Fra det øyeblikket Nina åpner kofferten og finner denne lille gutten er hun i livsfare. Barnet er i live, men dopet ned. Nina velger å ikke levere gutten til politiet, fordi hun er redd han skal bli et av disse utallige barna som forsvinner fra danske asylmottak hvert år. Beslutningen om å redde gutten setter hennes eget og andres liv i fare, for han er en handelsvare, og i menneskehandel er det mye penger.

Jeg skal ikke si så mye mer om handlingen, annet enn at det er usedvanlig skummelt og velskrevet. Grunnen til at det er så skummelt er at alt som beskrives kan skje. Det er virkelighetsnært og skremmende, og forfatterne setter fokus på viktige kulturelle og politiske saker.

Ingen av forfatterne har skrevet krim før, og dette er første bok i en planlagt serie på 3 bøker der Nina Borg er hovedpersonen. Bok to kom ut i Danmark for noen uker siden, og den har også fått gode kritikker.

Oversetteren har gjort en jobb hun ikke bør være særlig stolt av. Jeg skjønner at det kan være en utfordring å oversette fra et språk som er så likt norsk som dansk tross alt er, men desto viktigere er det at oversetteren er nøye. Her virker det som om det har gått alt for fort, og resultatet blir danske setninger som blir forsøkt fornorsket. Det er ikke bra. Til tross for dette er boka en av de beste kriminalromanene jeg har lest på veldig lenge, og den som kan holde seg uberørt og uengasjert når man leser om gutten i kofferten, ja den personen vil jeg ikke møte en sen kveld i lysløypa!

Terningkast 5


Kommentarer

  1. Å, nå får jeg bra lyst å begynne å lese i boken. Har den stående klar i bokhylla. Må bare lese ferdig Fyrvokteren av Camilla Läckberg først.

    Trine :)

    SvarSlett
  2. Jeg har begynt å lese boka, og til tross for at den var fengende så måtte jeg ta meg en pause....Føler jeg har lest litt for mange krimbøker i det siste. Det var forresten en flott anmeldelse du har skrevet :)

    SvarSlett
  3. Trine : Den er virkelig spennende :-)

    Beatelill: Takk skal du ha.
    Det kan bli for mye av alt; jeg leser ikke så mye krimbøker, er litt pysat.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Therese Bakkevoll : Tallboy : Samlaget : 309 sider

Publisert i Altaposten 26. mai 2023   Elegant om Åsgård, Tirpitz og grenseoverskridelser   Det er 12. november og T er på jobb på akuttavdelinga på Åsgård psykiatriske sykehus i Tromsø. Hun står ved vinduet og ser mot plassen der Tirpitz ble bombet på nøyaktig samme dag mange år tidligere. T er opptatt av dramaet på Tirpitz, hun har lest seg opp på historiene om skipet, hun kjente rutinene ombord. Hun kjenner navnene på mange av de unge mennene som var ombord på krigsskipet som ble senket av tallboybomber 12. november 1944. Farfaren til T jobbet med å sikre verdiene på skipet i årevis etter krigen, og han fant noen skatter han gjemte vekk, blant annet en ring. Nå ligger bestefaren for døden, og T drar for å besøke han på sykehuset, hun vil ha de siste historiene, de siste skildringene fra en som opplevde dramaet. Men T er sliten, og i jobben som miljøterapeut på Åsgård får hun lett tak i medisiner som hjelper på søvnløshet og uro. Hun trenger ikke å gå i noe medisinskap for å hente pi

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam