Gå til hovedinnhold

Arne Berggren : Aldo Monrad - Konfirmanten, Lydbok, 1 time og 32 minutter

Lett og ledig

Noen ganger stilles det spørsmål om man kan si at en bok er en ungdomsbok eller voksenbok. Jeg vet at det finnes ungdommer som leser tunge litterære verk, men jeg vet også, og det er dem jeg møter oftes i min hverdag som bibliotekar på en skole, at det finnes mange ungdommer som må lese en bok, og som gjerne vil ha en liten og enkel bok. Da leter jeg etter lettleste bøker slik at de som leser har en mulighet til å få en god leseopplevelse. Bøkene om Aldo Monrad er enkle, handler om ungdom og hva og hvordan ungdom tenker, og er derfor fine valg til barn, ungdom og voksne som leter etter enkle tekster.

I Konfirmanten skal Aldo Monrad selvfølgelig (nei du klarer vel ikke å gjette) konfirmeres. Men siden Aldo ikke følger den vanlige enkle veien har han bestemt seg for å ikke følge vanlig undervisning, nei, han vil delta på konfirmasjonshelg. Og der treffer han andre spesielle ungdommer, og de roter seg selvfølgelig opp i masse galt, helt uforskyldt selvsagt.

Det er Kåre Conradi som leser. Det gjør han kjempebra, spesielt for meg som kan norsk. For de stakkars (ja, huff, tenk at jeg sier det) menneskene som i voksen alder må lære seg norsk, snakker han ALTFORFORT, og det gjør at akkurat denne boka ikke vil være så veldig passende for den gruppen.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...