Gå til hovedinnhold

Simon Montefiore : Sasjenka : Cappelen Damm, 600 sider

Dramatiske hendelser i en roman som periodevis er veldig god


Romanen er i 3 deler, og begynner i 1916 i St. Petersburg. Hovedpersonen er den 16 år gamle Sasjenka Zeitlin. Hun tilhører overklassen, og er elev ved Smolnyinstituttet for høyvelbårne unge frøkener. Hun har barnepike, den engelske kvinnen Audrey Lewis, eller Lala som Sasjenka kaller henne. Sasjenkas foreldre lever i et kjærlighetsløst samliv, og faren arbeider mye. Moren er i miljøet rundt tsaren, og hun kjenner Gregorij Rasputin godt. Morens bror er kommunist, og gjennom samtaler med ham har Sasjenka også blitt kommunist. Hun blir arrestert og satt i det beryktede Krestijfengselet. På grunn av familiens ressurser blir hun ikke lenge der, men Sasjenka er nå blitt en svoren kommunist.

I del to er vi kommet frem til 1939, og vi er i Moskva. Det er fremdeles Sasjenka som er hovedpersonen, og vi befinner oss nært Stalin og Berija, både i forhold til hendelser og hvor i maktapparatet fortellingen har fokus. Skal ikke si så mye mer, vil ikke avsløre noe for den som ønsker å lese boka.

I del tre er vi i vår tid, og det er fremdels Moskva som er hovedsetet. Vi får svarene på alt vi lurer på, og det var jeg veldig fornøyd med!

Hva syntes jeg om boka?

I del 1 og del 3 er teksten faretruende nær kiosklitteratur noen ganger. Rik far, alkoholisert mor og vakker og trassig datter, og en oppofrende barnepike som elsker den skjønne Sasjenka mer enn hun elsker livet. Ja, det er litt vel klisjeaktig noen plasser, men likevel likte jeg boka godt. Del to er best, kanskje fordi det ikke er mulig at lage den veldig klisjeaktig? Du skjønner hva jeg mener hvis du leser boka. Blandingen av oppdiktede personer og personer som virkelig har levd, ga teksten ekstra nerve. Jeg likte boka godt og har ingen problemer med å anbefale den til noen som liker å lese historiske romaner.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i A...

Intervju med Bjørn Mannsverk - Jagerflypilot med høydeskrekk

Intervju publisert i Altaposten 19. oktober 2022 Bjørn Mannsverk i Stormen bibliotek    Bodø er farget gult denne kalde og våte oktoberdagen, og mens jeg spaserer mot biblioteket der jeg skal møte Bjørn Mannsverk merker jeg den spesielle atmosfæren i byen. Bodø Glimt skal møte Arsenal i kveld og selv om det er en overvekt av gul bekledning er det mange Arsenal supportere i gatebildet også. Stemningen minner om en god blanding av 17. mai, julaften og første feriedag. I garderoben før kveldens kamp er det ikke bare Kjetil Knutsen som snakker med spillerne, også altaværingen Bjørn Mannsverk tar en samtale med de som har lyst og behov. Den tidligere jagerflypiloten er blitt en av Norges største ressurser innen mental trening. Mannsverk var skvadronsjef ved Forsvarets flybase i Bodø i en årrekke. I tillegg til jobben som mentaltrener jobber han også som sikkerhetsspesialist.   De siste ukene har Bjørn Mannsverk vært en hyppig omtalt person i media, først og fremst fordi det bl...

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.