Gå til hovedinnhold

Sofie Hexeberg : Frisk med lavkarbo - Cappelen Damm, 236 sider

Sånn er det med den saken!

Nå liker jeg ikke å blir alt for personlig her på denne bloggen, men det viser seg jo at jeg ikke alltid klarer å la være. Sånn blir når jeg skal omtale denne boken også. Den kom ut for noen uker siden, 2. opplaget er utsolgt allerede og 3. opplag kommer i begynnelsen av juni. Det er suksess det! Men er denne boka bedre eller mer lærerik enn andre lavkarbobøker? 

Først litt om forfatteren: Sofie Hexeberg er lege og hun har tatt en doktorgrad der hun studerte effektene av fett, fiber og kolestrol i maten. Hun har tidligere vært vegetarianer, nå spiser hun lavkarbomat. Hun opplevde nemlig at mange av hennes pasienter ble frisk av helt andre sykdommer enn hva de i utgangspunktet ble behandlet for etter at de begynte på lavkarbodiett. 

Boka er bygd opp på en veldig fin måte. En del sykdommer blir kommentert, og så forteller hun historier om pasienter som har blitt bedre/frisk etter å ha lagt om kostholdet. Det er ikke bare de tradisjonelle livsstilsykdommene som blir presentert, også andre sykdommer som hypotyreose, ME, polycystisk ovariesyndrom, migrene og en del flere blir presentert, og vi får interesante pasienthistorier. 

Jeg har hypotyreose, og det er klin umulig for meg å gå ned i vekt. Jeg ligger under 30 på BMI skalaen, men det er med knappest mulig margin, så jeg har hatt godt av å miste noen kilo. Og det har jeg prøvd i noen år, og hører til den gruppa som la på seg på Grete Roede kurs, 2.5 kg for å være helt nøyaktig. Trening er også fint og flott, og jeg er kjempeaktiv, men selv ikke etter å ha gått deler av pilgrimsveien i Spania med en ryggsekk på 10 kg, og 45 000 tusen skritt hver dag ble det manko på vekta. De andre jeg gikk sammen med mistet en del kg, jeg mista ikke en kalori. En av grunnene er at jeg har hypotyreosen som gjør at det er mye vanskeligere for meg å gå ned i vekt. I denne boka står det at mange med hypotyreose kan bli helt frisk hvis maan skifter fra et vanlig kosthold til et lavkarbokosthold. Jeg var ikke sen om å kaste karbohydratene, og nå etter tre uker kan jeg fortelle resultatet av et strengt lavkarbokosthold:
400 gram ned.........

Konklusjon: En oversiktlig og grei innføring i lavkarbokosthold. Veldig bra med pasientfortellinger, det gjør teksten enklere å lese, og innholdet mer folkelig. Jeg har prøvd noen av oppskriftene i boka, flere var ubeskrivelig dårlige, og forfatteren kan ikke ha prøvd å lage dem selv, for de fungerte rett og slett ikke. Cottage Cheeespannekaker som også kan lages i vaffeljern? Uff, hvor jeg slet med å vaske det vaffeljernet, og den mandelkaken.....nei, uff. Lavkarbobrødet er kjempegodt, og kanskje jeg ikke går noe ned i vekt fordi jeg spiser så mye av det?



Kommentarer

  1. Jeg synes også den boken er veldig god. Følger det kostholdet selv. Kan anbefale "Kjernesunn familie" og "Spis deg yngre" om du vil ha noen med gode oppskrifter :)

    SvarSlett
  2. Takk for anmeldelsen :)

    Jeg har vurdert å kjøpe boka selv. Har du lest noe annen lavkarbolitteratur? Jeg har lest en del tidligere, som Ketolyseboka, Atkins, Fedon og ikke minst kongen Gary Taubes (Good Calories, Bad Calories), og lurer på om jeg egentlig vil tilføre noe ny kunnskap ved å lese denne også?

    Gratulerer med vektnedgangen forresten, og lykke til med resten :)

    SvarSlett
  3. Frida : Takk takk, 400 gram er jo bare en tilfeldighet, men herreminhatt, det er jo riktig vei ihvertfall!

    Har lest flere lavkarbobøker, denne var veldig grei, spesielt med tanke på alle pasienthistoriene - over 30 og de fleste i forhold til livsstilssykdommer.

    SvarSlett
  4. Ned er ned vet du ;) Også tar det gjerne litt tid før kroppen skjønner tegninga og setter i gang med fettforbrenning og tilfriskning for alvor.

    Høres ut som en bok som er spennende å lese. Alright at den fokuserer på livsstilssykdommer og helse, og ikke bare slankinga :)

    SvarSlett
  5. Frida : Har sjekket ut bloggen din, den var kjempefin, skal legge den til slik at jeg får fulgt med :-)

    SvarSlett
  6. Hum.. kanskje jeg burde vurdere en gradvis innføring av noe slikt.. Får ta en titt på boka ..men heller finne oppskrifter hos Frida? :-)

    SvarSlett
  7. Morsomt å lese omtalen din av denne boka! Jeg kjøpte den for et par måneder siden, etter å ha levd på lavkarbo i noen måneder med stort hell! Kiloene går av de, men sedat som jeg er, bruker jeg sikkert litt lenger tid enn andre. ;-) To kilo pr. måned blir imidlertid mye på ett år, og da er jeg der! I målet altså!

    Hva er det for øvrig med bokelskere? De fleste jeg kjenner som altså elsker bøker, har gjerne minst en katt, elsker rødvin og gourmetmat, men er også lett påvirkelige når det kommer slike bølger som lavkarbo. Noen som kjenner seg igjen?

    SvarSlett
  8. Jeg kan anbefale Skaldemans kokebok for noen digge lavkarbo-oppskrifter! :)

    SvarSlett
  9. Hei - hadde vært morsomt å høre hvordan det går med deg...
    Jeg startet på LCHF for nå 6 uker siden. Jeg har slanket meg siden 14 års alder - trent og trent og enten spist meg opp (dvs ikke gått på diett) eller GÅTT på diett... nå er jeg 57 og kroppen er sliten. Men ikke ekstremt overvektig - som deg - så vidt under 30 BMI. Og nå etter 6 uker har IKKE vekta gått ned i det hele tatt - men cm i livmål har gått inn 10 cm, det er jo interessant...ikke noe målbart ellers...
    Jeg er veldig fornøyd med maten, er mett og god stort sett hele tiden, spiser godt.
    Hvordan har det fortsatt for deg? Går du ned nå - kjører du LCHF eller streng Skaldeman, f.eks. - eller har du fått gi opp? Man kan jo blir motløs når resultatene uteblir, liksom...Har bestemt meg for å gi det hvertfall 3 mndr nå før jeg går på vekta. Synes jeg kan merke litt på klær også, så det er kanskje ikke bare livmålet. MEN vekta er satt inn i et skap og skal ikke fram før til neste år:-D
    Klem

    SvarSlett
  10. Hei anonym!

    Jeg hoppet helt av lavkarbo, men la på meg noen kilo i sommer fordi jeg ikke klarte å holde meg unna brød. Starter på lavkarbo i morgen, og vekta skal bort. For jeg liker kostholdet og jeg liker maten og jeg legger ihvertfall ikke på meg, så jeg gir det en sjangse til!

    SvarSlett
  11. Så moro at du forsøker igjen - artig om du forteller om det også, hvordan det går, mener jeg - jeg står fortsatt på stedet hvil... Tenker jeg skal ta kontakt med legen min som faktisk var den som satte meg på tanken og anbefalte Hexebergs bok - og også forklarte meg om insulinresistens. Tenkte at det var lurt å måle dette - og så har jeg lest at det finnes midler for å hjelpe til litt for å få orden på insulinet...
    LYKKE TIL -
    (til oss begge...=)

    SvarSlett
  12. Vekta er lagt bort, og jeg er i ketose - denne gangen skal jeg klare det!

    SvarSlett
  13. Lykke til! Har lavt stoffskifte selv, og vet det går litt saktere med nedgangen også på Lavkarbo, enn for andre som ikke har samme plage. Men det går i det minste nedover! Har holdt på siden august med generell LCHF (orker ikke følge en bok slavisk), og det virker bra på flere måter enn vektnedgang :-)

    SvarSlett
  14. Går ikke ned noe - 2 måneder i ketose, men går jo heller ikke opp, og kan ikke huske sist jeg hadde så mye energi. Så lavkarbo er bra, selv om vektnedgangen ikke kommer, men jeg har ikke gitt opp. Noen ganger tar det jo bare litt lenger tid!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.