Gå til hovedinnhold

Sofie Hexeberg : Frisk med lavkarbo - Cappelen Damm, 236 sider

Sånn er det med den saken!

Nå liker jeg ikke å blir alt for personlig her på denne bloggen, men det viser seg jo at jeg ikke alltid klarer å la være. Sånn blir når jeg skal omtale denne boken også. Den kom ut for noen uker siden, 2. opplaget er utsolgt allerede og 3. opplag kommer i begynnelsen av juni. Det er suksess det! Men er denne boka bedre eller mer lærerik enn andre lavkarbobøker? 

Først litt om forfatteren: Sofie Hexeberg er lege og hun har tatt en doktorgrad der hun studerte effektene av fett, fiber og kolestrol i maten. Hun har tidligere vært vegetarianer, nå spiser hun lavkarbomat. Hun opplevde nemlig at mange av hennes pasienter ble frisk av helt andre sykdommer enn hva de i utgangspunktet ble behandlet for etter at de begynte på lavkarbodiett. 

Boka er bygd opp på en veldig fin måte. En del sykdommer blir kommentert, og så forteller hun historier om pasienter som har blitt bedre/frisk etter å ha lagt om kostholdet. Det er ikke bare de tradisjonelle livsstilsykdommene som blir presentert, også andre sykdommer som hypotyreose, ME, polycystisk ovariesyndrom, migrene og en del flere blir presentert, og vi får interesante pasienthistorier. 

Jeg har hypotyreose, og det er klin umulig for meg å gå ned i vekt. Jeg ligger under 30 på BMI skalaen, men det er med knappest mulig margin, så jeg har hatt godt av å miste noen kilo. Og det har jeg prøvd i noen år, og hører til den gruppa som la på seg på Grete Roede kurs, 2.5 kg for å være helt nøyaktig. Trening er også fint og flott, og jeg er kjempeaktiv, men selv ikke etter å ha gått deler av pilgrimsveien i Spania med en ryggsekk på 10 kg, og 45 000 tusen skritt hver dag ble det manko på vekta. De andre jeg gikk sammen med mistet en del kg, jeg mista ikke en kalori. En av grunnene er at jeg har hypotyreosen som gjør at det er mye vanskeligere for meg å gå ned i vekt. I denne boka står det at mange med hypotyreose kan bli helt frisk hvis maan skifter fra et vanlig kosthold til et lavkarbokosthold. Jeg var ikke sen om å kaste karbohydratene, og nå etter tre uker kan jeg fortelle resultatet av et strengt lavkarbokosthold:
400 gram ned.........

Konklusjon: En oversiktlig og grei innføring i lavkarbokosthold. Veldig bra med pasientfortellinger, det gjør teksten enklere å lese, og innholdet mer folkelig. Jeg har prøvd noen av oppskriftene i boka, flere var ubeskrivelig dårlige, og forfatteren kan ikke ha prøvd å lage dem selv, for de fungerte rett og slett ikke. Cottage Cheeespannekaker som også kan lages i vaffeljern? Uff, hvor jeg slet med å vaske det vaffeljernet, og den mandelkaken.....nei, uff. Lavkarbobrødet er kjempegodt, og kanskje jeg ikke går noe ned i vekt fordi jeg spiser så mye av det?



Kommentarer

  1. Jeg synes også den boken er veldig god. Følger det kostholdet selv. Kan anbefale "Kjernesunn familie" og "Spis deg yngre" om du vil ha noen med gode oppskrifter :)

    SvarSlett
  2. Takk for anmeldelsen :)

    Jeg har vurdert å kjøpe boka selv. Har du lest noe annen lavkarbolitteratur? Jeg har lest en del tidligere, som Ketolyseboka, Atkins, Fedon og ikke minst kongen Gary Taubes (Good Calories, Bad Calories), og lurer på om jeg egentlig vil tilføre noe ny kunnskap ved å lese denne også?

    Gratulerer med vektnedgangen forresten, og lykke til med resten :)

    SvarSlett
  3. Frida : Takk takk, 400 gram er jo bare en tilfeldighet, men herreminhatt, det er jo riktig vei ihvertfall!

    Har lest flere lavkarbobøker, denne var veldig grei, spesielt med tanke på alle pasienthistoriene - over 30 og de fleste i forhold til livsstilssykdommer.

    SvarSlett
  4. Ned er ned vet du ;) Også tar det gjerne litt tid før kroppen skjønner tegninga og setter i gang med fettforbrenning og tilfriskning for alvor.

    Høres ut som en bok som er spennende å lese. Alright at den fokuserer på livsstilssykdommer og helse, og ikke bare slankinga :)

    SvarSlett
  5. Frida : Har sjekket ut bloggen din, den var kjempefin, skal legge den til slik at jeg får fulgt med :-)

    SvarSlett
  6. Hum.. kanskje jeg burde vurdere en gradvis innføring av noe slikt.. Får ta en titt på boka ..men heller finne oppskrifter hos Frida? :-)

    SvarSlett
  7. Morsomt å lese omtalen din av denne boka! Jeg kjøpte den for et par måneder siden, etter å ha levd på lavkarbo i noen måneder med stort hell! Kiloene går av de, men sedat som jeg er, bruker jeg sikkert litt lenger tid enn andre. ;-) To kilo pr. måned blir imidlertid mye på ett år, og da er jeg der! I målet altså!

    Hva er det for øvrig med bokelskere? De fleste jeg kjenner som altså elsker bøker, har gjerne minst en katt, elsker rødvin og gourmetmat, men er også lett påvirkelige når det kommer slike bølger som lavkarbo. Noen som kjenner seg igjen?

    SvarSlett
  8. Jeg kan anbefale Skaldemans kokebok for noen digge lavkarbo-oppskrifter! :)

    SvarSlett
  9. Hei - hadde vært morsomt å høre hvordan det går med deg...
    Jeg startet på LCHF for nå 6 uker siden. Jeg har slanket meg siden 14 års alder - trent og trent og enten spist meg opp (dvs ikke gått på diett) eller GÅTT på diett... nå er jeg 57 og kroppen er sliten. Men ikke ekstremt overvektig - som deg - så vidt under 30 BMI. Og nå etter 6 uker har IKKE vekta gått ned i det hele tatt - men cm i livmål har gått inn 10 cm, det er jo interessant...ikke noe målbart ellers...
    Jeg er veldig fornøyd med maten, er mett og god stort sett hele tiden, spiser godt.
    Hvordan har det fortsatt for deg? Går du ned nå - kjører du LCHF eller streng Skaldeman, f.eks. - eller har du fått gi opp? Man kan jo blir motløs når resultatene uteblir, liksom...Har bestemt meg for å gi det hvertfall 3 mndr nå før jeg går på vekta. Synes jeg kan merke litt på klær også, så det er kanskje ikke bare livmålet. MEN vekta er satt inn i et skap og skal ikke fram før til neste år:-D
    Klem

    SvarSlett
  10. Hei anonym!

    Jeg hoppet helt av lavkarbo, men la på meg noen kilo i sommer fordi jeg ikke klarte å holde meg unna brød. Starter på lavkarbo i morgen, og vekta skal bort. For jeg liker kostholdet og jeg liker maten og jeg legger ihvertfall ikke på meg, så jeg gir det en sjangse til!

    SvarSlett
  11. Så moro at du forsøker igjen - artig om du forteller om det også, hvordan det går, mener jeg - jeg står fortsatt på stedet hvil... Tenker jeg skal ta kontakt med legen min som faktisk var den som satte meg på tanken og anbefalte Hexebergs bok - og også forklarte meg om insulinresistens. Tenkte at det var lurt å måle dette - og så har jeg lest at det finnes midler for å hjelpe til litt for å få orden på insulinet...
    LYKKE TIL -
    (til oss begge...=)

    SvarSlett
  12. Vekta er lagt bort, og jeg er i ketose - denne gangen skal jeg klare det!

    SvarSlett
  13. Lykke til! Har lavt stoffskifte selv, og vet det går litt saktere med nedgangen også på Lavkarbo, enn for andre som ikke har samme plage. Men det går i det minste nedover! Har holdt på siden august med generell LCHF (orker ikke følge en bok slavisk), og det virker bra på flere måter enn vektnedgang :-)

    SvarSlett
  14. Går ikke ned noe - 2 måneder i ketose, men går jo heller ikke opp, og kan ikke huske sist jeg hadde så mye energi. Så lavkarbo er bra, selv om vektnedgangen ikke kommer, men jeg har ikke gitt opp. Noen ganger tar det jo bare litt lenger tid!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …