Gå til hovedinnhold

Rød Stær - Tilbake til varmland, 12 sider + en cd, Flamme Forlag

Skjønner ikke helt poenget


Jeg meldte meg inn i singelklubben til Flamme Forlag for ett år siden. Boksinglene har kommet i postkassen min jevnt og trutt, og jeg må innrømme at jeg ikke har følt meg fristet til å lese noen. Men i går kveld tenkte jeg at jeg kunne ta for meg den ene lille singelen. Som sagt så gjort, og jeg ble utrolig irritert, samtidig som jeg lurer på hva Bård Torgersen og Leifson Persbråten har truet redaksjonen i Flamme Forlag med? Dette er jo ren tortur å lese, og ren tortur å høre på. Det følger nemlig med en cdplate, og det som spilles der høres ut som om en overivrig tannlege har tatt for seg en gjeng med bevere. Men altså tilbake til selve singelen; 12 sider tekst, litt engelsk, litt prosa, med bare tull, og jeg er irritert!

Men jeg skal straksens hive meg over nye boksingler for å se om kvaliteten er bedre. Det håper jeg virkelig!

Kommentarer

  1. Morsomt og friskt at du er så ærlig:)

    SvarSlett
  2. Ja ærlig må man være! Og når det gjelder sånn her tull så blir jeg så irritert at tærne krymper :-)

    SvarSlett
  3. hmm, nytt konsept for meg, boksingler?, er det den moderne varianten av 90-tallets J.E.V og L.S.C og bassgitar?
    (kodespråk hehe).

    SvarSlett
  4. "...det som spilles der høres ut som om en overivrig tannlege har tatt for seg en gjeng med bevere!"

    Fantastisk kommentar/sitat :) :) :)

    SvarSlett
  5. Ingalill : Boksingler er tynne, tynne bøker, med ett innhold som kan være veldig varierende. Har vært medlem av Flamme Forlag en stund, så det viser seg at jeg eier en del, men til tross for (eller kanskje derfor), få sider er de ikke så helt enkle å komme igjennom :-)

    Bokelskerinnen: Takk takk, var ganske fornøyd med akkurat den, men det er også slik det høres ut!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…