Gå til hovedinnhold

Redmond O´Hanlon : Til Kongos indre - Aschehoug - 581 sider

Spennende, lærerik, farlig og morsom reise til Kongos indre

Jeg leser Afrikabøker for tiden. Denne var på hele 581 sider, og rimelig tettpakket også, men jeg koste meg stort underveis.
Redmond O´Hanlon har skrevet mange bøker, blant annet en om Charles Darwin og en om Joseph Conrad. Han har også skrevet flere reiseskildringer.

Redmond liker ikke å reise alene på sine halsbrekkende turer. Denne gangen har han tatt med seg en litt fjern venn; psykologen Larry Shaffer, som har kjempet seg opp av rullestolen og trosset en lammende multippel sklerolse. Kan dette være turen for han?

Svaret er NEI! Og boka begynner med at Redmond og Larry sitter hos en féticheuse (sannsigerske), som forteller at en av de to mennene er svært syk, og at hvis han blir lengere enn to måneder i landet kommer han til å dø. De  to tilårskommende herrene hadde egentlig tenkt at reisen skulle vare seks måneder, for den ekspedisjonen de planlegger å legge ut på er veldig strabasiøs. Hva de velger å gjøre får du vite hvis du leser boka.

Redmond er en god forteller med et godt blikk for detaljer. Han beskriver det rike fuglelivet og dyrelivet svært detaljert, og for meg som er litt hobbyornitolog er jo det morsomt. Farene de opplever er ikke få, men jeg visste jo at hverfall forfatteren kom levende ut fra jungelen, hvis ikke hadde han jo ikke fått skrevet boka. Men noen ganger var det skikkelig skummelt i den mørke svarte jungelen - på reise inn mot ondskapens hjerte.

Måten mange kongolesere behandlet pygmeene på gjorde meg veldig forskrekket, jeg var ikke klar over hvilken situasjon de levde under. Men de blir behandlet som slaver, og blir pisket og mishandlet. Når det blir stilt spørsmål om hvorfor de oppfører seg på denne måten mot pygmeene, er svaret: Hæ, hva er det du snakker om, det er jo dyr. Redmond er en anerkjent forfatter, som aldri er blitt beskyldt for å lyve - altså tror jeg på det han forteller, men det er likevel helt ufattelig. Jeg fant en annen som har blogget om denne boka; Christipher Grøndahl på dyadebloggen. Her er bloggposten.

Konklusjon: En god bok om ulike mennesker, kulturer, dyr og landskap.

Kommentarer

  1. Det er virkelig fart på lesingen din for tiden! Her sliter jeg med å måtte lese en haug med eksamensbesvarelser og oppgaver, samt konfimasjon og gjester. Gleder meg til jeg har tid til å begrave hodet i ei bok igjen :)

    SvarSlett
  2. Denne vil jeg lese.

    Har liten erfaring både med Afrika og lignende bøker - kanskje bortsett fra da Bill Bryson skulle ut å gå Appalachian trail-en - og det er faktisk en av veldig få bøker jeg har lagt bort halvlest (ever).

    Fristende og god omtale.

    SvarSlett
  3. Beatelill : Har hatt huset fullt av konfirmasjonsgjester denne helga jeg også. Vi har jo ikke konfirmant, men vi har stor leilighet :-)

    Ingalill: Takker og bukker :-)

    SvarSlett
  4. Denne tror jeg at jeg må lese!

    Har ikke lest så mye litteratur om og fra Afrika, men kan anbefale Mørkets hjerte av Joseph Conrad. Handlingen er lagt til Kongo. Også Min afrikanske reise av Anders Magnus. Han har reist rundt i forskjellige afrikanske land og skriver om sine erfaringer.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Therese Bakkevoll : Tallboy : Samlaget : 309 sider

Publisert i Altaposten 26. mai 2023   Elegant om Åsgård, Tirpitz og grenseoverskridelser   Det er 12. november og T er på jobb på akuttavdelinga på Åsgård psykiatriske sykehus i Tromsø. Hun står ved vinduet og ser mot plassen der Tirpitz ble bombet på nøyaktig samme dag mange år tidligere. T er opptatt av dramaet på Tirpitz, hun har lest seg opp på historiene om skipet, hun kjente rutinene ombord. Hun kjenner navnene på mange av de unge mennene som var ombord på krigsskipet som ble senket av tallboybomber 12. november 1944. Farfaren til T jobbet med å sikre verdiene på skipet i årevis etter krigen, og han fant noen skatter han gjemte vekk, blant annet en ring. Nå ligger bestefaren for døden, og T drar for å besøke han på sykehuset, hun vil ha de siste historiene, de siste skildringene fra en som opplevde dramaet. Men T er sliten, og i jobben som miljøterapeut på Åsgård får hun lett tak i medisiner som hjelper på søvnløshet og uro. Hun trenger ikke å gå i noe medisinskap for å hente pi

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.