Gå til hovedinnhold

Pål Brekke : Historien om Kristian Birkeland - Nordlysets far : Solarmax : 126 sider

Publisert i Altaposten 20. november 2017



Hurra for Birkeland!

Pål Brekke jobber som seniorrådgiver ved Norsk Romsenter i Oslo og han er medlem av den norske Birkelandskomiteen og The Explorers Club i New York.  Brekke har nå skrevet en barne- og ungdomsbok om Birkeland der han tar utgangspunkt i foredrag han har holdt om Birkeland og nordlyset.  

I 2017 er det 100 år siden Kristian Birkeland døde, og 150 år siden han ble født. Birkeland var, ifølge Brekke, en genial oppfinner og den første til å løse nordlysets gåte.

Det er avanserte teorier og fenomener som beskrives, og Brekke klarer å gjøre dette stoffet både spennende og interessant. Jeg ble særdeles begeistret for Birkelands terrellaboks. Det latinske ordet terrella betyr ”en liten modell av jorda”, og Birkeland laget en stor kasse som kunne ligne på verdensrommet. Inne i denne boksen hengte han en metallkule som skulle forestille jorda – altså en terrellaboks. Med hjelp av denne boksen klarte han å gjenskape både nordlyset, sørlyset, solflekker og Saturns ringer. Brekke forklarer prosessen med ord og begreper som gjør dette materialet forståelig.

Birkeland var en kreativ forsker med mange ideer, og hvordan han tilfeldigvis oppdaget kunstgjødselen er et godt eksempel på det. At det er Kristian Birkelands portrett som er på 200 – kronesedlene som var i trykk fra 1994 til 2017 er nok allmenn kunnskap, men at disse sedlene også inneholdt en rekke illustrasjoner knyttet opp mot nordlys var helt ukjent for meg. Men hvis man studerer seddelen nøye kan man se både terrellaboksen, nordlysovalen, flere stjernebilder, nordlys som stiger opp på himmelen og mye mer. Det er litt trist at 2017 skulle bli året da seddelen med Birkelands portrett ble byttet ut med en torsk.

Fantastiske bilder

Billedmaterialet er rett og slett fantastisk, med vakre bilder av nordlyset og overraskende gode bilder tatt på slutten av 1800- tallet og begynnelsen av 1900- tallet. Bildene er  lånt fra blant annet fra Hydro/Norsk industriarbeidermuseum, Norsk-Teknisk museum, Nasjonalbiblioteket, Alta museum, og NASA.

Historien om Kristian Birkeland -  Nordlysets far er blitt en praktbok som dessverre har litt for mange skrivefeil. Det hadde ikke gjort noe om boka hadde fått en ekstra runde i språkvasken. Men innholdet og formidlingen står til gull.

Terningkast 5




Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Helga Hjorth : Fri vilje : Kagge : 306 sider

Publisert i Altaposten 14. august 2017

Befriende, modig og forløsende!
Helga Hjorth, Vigdis Hjorths yngste søster har skrevet en roman der hun formidler sin opplevelse av å være en del av et litterært univers – uten mulighet for å svare på det hun opplever som usannhet og falske minner.
Høsten 2016 ga Vigdis Hjorth ut Arv og miljø. Utgivelsen skapte mye støy, og var tema for mange debatter både i og utenfor de litterære miljøene. Bølgene var så kraftige at etterdønningene fremdeles kjennes ett år etter, og med Helga Hjorths roman har debatten blusset opp igjen. Mange mente at Arv og miljø var en selvbiografisk roman, noe Vigdis Hjorth hardnakket dementerte. Hun sa i flere intervju at hvis hun ville skrive en roman om eget liv ville hun kalle hovedpersonen Vigdis, og ikke Bergljot, slik hun hadde gjort i Arv og miljø.
Helga Hjorth har benyttet det samme magiske grepet – det som gjør at man kan skrive selvbiografisk, og likevel kalle det en roman – hun har byttet ut navnene på alle invol…