Gå til hovedinnhold

Karin Smirnoff : Vi dro opp med mor : Bonnier : 352 sider


Publisert i Altaposten 24. juli 2022

 


 

Feelbad i Kukkojävri

 

«Moderen døde og bror ble taus. Han ble et mehe. Orket ikke å jobbe knapt snakke. Moderen ble til mor. Av respekt. Det var ikke noe stort offer men tross alt. Mor klang av søt gammel kone på et torp som plutselig dør.»

I denne andre boka om Jana Kippo og Bror Kippo er det meste av handlingen lagt til morens hjembygd Kukkojävri. Historien starter når moren til tvillingene dør. De kaller henne mor for første gang og respekterer hennes ønske om å bli gravlagt i bygda der hun ble født.  

Da de møter opp i kirka får Jana kultursjokk og hun blir først full av undring og etter en stund, et voldsomt sinne. Pastor Silas holder dommedagspreken for menigheten og alle bøyer seg for ham. 

«Han holdt de utstrakte dressermene sine over oss. Uten synd fins ingen velsignelse ropte han ut i kirkerommet. Uten bekjennelse fins ingen nåde. 

Og forsamlingen svarte. 

Uten synd fins ingen velsignelse. Uten bekjennelse fins ingen nåde. Kirkerommet var ikke uberørt. Bak oss hulket mennesker over de syndefulle livene sine. Oiet seg og rugget som om de nettopp hadde blitt dømt til steining. Kvinnen i kista hadde de trolig glemt allerede. Jeg lente meg mot bror. Han hørte først ikke hva jeg sa. For noe drittpreik sa jeg litt høyere. Han akte seg bort fra meg.»

 

Ikke uten Bror 

 

I Kukkojävri er det pastor Silas som bestemmer, og han vil ha både Bror og Jana inn i menigheten, noe han delvis lykkes med. For Bror lar seg forføre av tanken på et samfunn der mannen er overhode og kvinnen omsorgsgiver, og han lar seg villig bli en del av lokalsamfunnet.  Jana kjemper med alt hva hun har av ressurser for å få broren med seg hjem til Smalånger, men Bror har sluttet å drikke, han har fått seg jobb og det går ikke lang tid før menigheten har funnet en passende ung kvinne til han.  Jana har enda sterke følelser for John som er hjemme i Smalånger, og forholdet til han er uavklart. Likevel finner hun seg en ny mann i Kokkejävri, en av de få mennene som ikke er en del av menigheten (og ikke alkoholisert), men hun trekker seg vekk når han begynner å snakke om giftemål og barn. 

 

Ingen arbeidsplasser i den religiøse bygda vil ha Jana, men hun kan ikke reise hjem til Smalånger uten Bror, så hun klorer seg fast, og får til slutt en jobb på menighetens privatskole. Det kan ikke gå godt, for Jana lar seg ikke kue, noe en meget skuffet rektor får erfare på juleutstillingen.

Mye karsk og vold 

 

I Smirnoffs verden er det en overvekt av voldelige og alkoholiserte menn, husene er gamle og trekkfulle og kvinnene gjemmer seg bak skaut og vrir ansiktet i motvilje for alt som kan smake av nye tanker. Pastor Silas er faren til flere enn de barna hans kone føder, og han deler ut nåde og velsignelser som guds egen utsendte. Han er en skremmende skikkelse, som det dessverre finnes mange av i ulike sekter og andre samfunn. 

Jeg dro opp til mor er en mørk roman, og en dårligere forfatter enn Karin Smirnoff kunne ha gjort stoffet parodisk. Men med de samme spennende litterære virkemidlene som i den første boka, og med et voldsomt driv og engasjement i fortellingen ble dette en like god leseopplevelse som Jeg dro ned til bror. 

Boka slutter midt i en vanvittig scene og heldigvis trenger vi ikke vente lenge på tredje og siste bok. Den kommer på norsk i august og jeg gleder meg stort til å forhåpentligvis følge Jana videre. 

Terningkast 6

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Ingvild H. Rishøi : Stargate – en julefortelling : Gyldendal : 144 sider

Publisert i Altaposten 29. november 2021 Pikene med nålestikkene        Det er 10 år gamle Ronja som har fortellerstemmen i denne uforglemmelige julefortellingen.  Ronja  bor sammen med den 16 år  gamle storesøsteren   Melis sa og  den alkoholiserte  faren.  Til tross for at det er mye kjærlighet innad i familien bruker faren det meste av sin oppmerksomhet, sine penger og sin tid på  puben Stargate på Grønland.    Jentene spiser  H avrefras  med melk til de fleste måltidene, og det e r  Melissa som ringer til  farens kreditorer og lyver for å dekke over for ham. Ronja er full av håp om at faren en dag skal få seg en jobb, betale regninger, være sammen med dem, lage mat, og være en de kan stole på . Ronja drømmer om hytteturer der faren låser døra om kvelden og sier «i kveld skal ingen ut». Storesøster  Melissa har gitt opp håpet.      Jentene er livredde for barnevernet, både fordi de kjenner barn som er blitt henta på skolen og som de aldri har sett igjen, men også fordi de bodde på

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.