Publisert i Altaposten 23. september 2022
Sukk, sukk og atter sukk
Når atten år gamle Charlie Cavendish blir funnet død på rommet sitt på ærverdige St. Stephens privatskole tror de fleste at dødsfallet skyldes naturlige årsaker. Overraskelsen er derfor stor når obduksjonen viser at det var inntak av to små tabletter aspirin som forårsaket Charlies død. Han var nemlig ekstremt allergisk mot aspirin, noe han kjente til og derfor naturlig nok holdt seg langt unna.
St. Stephens ligger i Norfolk, mange timers kjøring fra London, men heldigvis befinner den dyktige etterforskeren Jazmine Hunter seg i nærheten av privatskolen. Hun hadde egentlig levert inn oppsigelsen sin på Scotland Yard, kjøpt seg et lite idyllisk hus der hun skulle slikke sine sår, sår som var påført henne av en utro eksmann. Planen var å aldri returnere til Scotland Yard der hennes forhenværende ektemann innehar en lederposisjon. Men når hennes tidligere sjef dukker opp og ber om hjelp er hun ikke så vanskelig å overtale, og Jazmine sier ja til å lede etterforskningen på St. Stephens.
Til å begynne med er det bare ett dødsfall, og fordi aspirin er lett tilgjengelig kunne inntak av dette vanligvis så ufarlige legemiddelet vært et uhell. Men kort tid etter det første dødsfallet blir en ny person funnet død, en person med tett tilknytning til Charlie, og det blir tydelig at attenåringens dødsfall ikke var en ulykke.
En av skolens yngste elever har nylig vært utsatt for grov mobbing, og når Jazmine prøver å nøste i dette er skolens ledelse ikke villig til å se alvoret i mobbingen. De snakker det bort, forklarer at det var helt ufarlige guttestreker. Først når det viser seg at det er Charlie Cavendish som var den største mobberen blir informasjonen om mobbingen viktig.
Tradisjonell krim
Dette er en tradisjonell krim, med en semideppa etterforskingsleder som har gått på en smell, men som heltemodig tar på seg oppdraget som bare hun er i stand til å løse. St. Stephens er en kostbar privatskole, der de rikeste i området har plassert sine barn, og alltid har betalt seg ut av problemer. Den grove mobbingen har pågått i mange år, og de rikeste er slemmest.
Lucinda Riley har en stor tilhengerskare i Norge, og sorgen var stor da hun døde av kreft i 2021. Ifølge Lucindas sønn, Harry Whittaker, skrev moren manuset til Mordene på Fleat House allerede i 2006, men det hadde blitt liggende i skrivebordsskuffen. Hun skal ha vært svært stolt av denne historien som er det eneste krimmanuset hun noensinne skrev. Og det er mye å være stolt av i dette manuset, det er helt umiskjennelig Lucinda Riley i stil, måten hun beskriver mennesker og bygger opp scener kjenner jeg igjen fra utallige andre bøker fra hennes hånd. Men det er også enkelte svakheter med boka som gjør at den ikke når helt opp. Frekvensen av sukk er et eksempel på manglende redigering og dårlig fantasi. Det blir sukket i hytt og pine og det skulle vært morsomt å vite nøyaktig hvor mange ganger det ble sukket her, men jeg nekter å lese boka på nytt for å finne det ut. Men, er det noen som har manuset på pdf og som kan søke på sukk, eller som leser boka for første gang og noterer antall sukk vil jeg bli meget begeistret for å få vite det nøyaktige antallet. Når det kommer til persongalleriet er det er en overvekt av kalde og egoistiske personligheter i området, og selv nære pårørende lar seg ikke hefte av en ung gutts død. Kanskje er det vanlig blant de best økonomisk stilte, men særlig lett å like de fleste karakterene var det ikke.
Dette er ikke en roman jeg vil anbefale til alle, og i hvert fall ikke til de som elsker kriminalromaner. Det ble aldri riktig spennende, og plottet var rimelig forutsigbart. Men for de virkelig hardbarkede Lucinda Rileyfansene tror jeg denne boka vil være god lesning. Det er lite blod, lite makabre mord, og mye beskrivelser av relasjoner, både mellom etterforsker Jazmine og den utro eksmannen, og gode beskrivelser av en av de mobbede guttene og hans familie.
Terningkast 4
Mmmhhh... Ikke har jeg vært Riley-fan tidligere, og blir det neppe nå heller. Selv om jeg skulle likt å telle...sukk ;-)
SvarSlettKanskje du må lese kun for å telle sukk? Håper uansett noen tar utfordringen, for det var sukk nok :)
Slett