Solgunn sitt

er en helt merkelig tittel, og for meg har det .........iiikk, ja må innrømme det, holdt meg borte fra å lese disse bøkene. Men nå, etter strålende kritikker har jeg bestemt meg for å ta med meg bok 1 og 2 hjem, og så skal jeg lese og ikke være fordomsfull. Akkurat nå leser jeg 13 døgn i verdensrommet av Christer Fuglesang. Det er vanligvis ikke slike bøker jeg kaster meg over, men jeg syns det er så fantastisk at noen kan tørre å reise ut i verdensrommet! Så derfor leser jeg denne boken som er full av morsomme historier om romfart, personlige funderinger, samt masse nyttig informasjon om hvordan de forskjellige romfartøyene har endret seg gjennom historien. For ikke å glemme alle de små detaljene; hvordan gå på do, hva kan man spise, hvordan sover man, hvor lang tid bruker romferja på turen rundt jorda. (Der er svaret 90 minutter) Tenk det! soloppgang, solnedgang, soloppgang over hele verden på 90 minutter! Kanskje jeg kan bli astronaut? Nei, forresten jeg har altfor dårlig balanse ti...

Leste denne boken nå i helgen, og det var en flott leseopplevelse. Handligen foregår i USA. Boken starter med at en mann blir slått ihjel på et sirkus. Han som forteller denne historien er en gammel mann som bor på en gamlehjem. Personene i boken er tegnet klart, og historen er spennende og god. Handlingen foregår for det meste på et sirkus. Nå har jeg ikke tid til å skrive mer i bloggen, må skrive en bokanmeldelse, + at hunden står ute og bjeffer rasende på noen uskyldige mennesker....

Gunnhild Øyehaug : Vente Blinke : Kolon Forlag, 272 sider / Publisert i Altaposten i november 2008 Gradvis mer tiltalende Gunnhild Øyehaug er lærer ved Skrivekunstakademiet i Hordaland. Hun har tidligere utgitt en diktsamling og to novellesamlinger. Dette er hennes første roman. Hovedpersonen er Sigrid, en ung litteraturstudent som tilbringer mye tid på studenthybelen sin mens hun ser livet sveve forbi. Sigrid blir dypt inntatt i poeten Kåre, etter at hun oppdager diktsamlingen hans i en bokhandel, og ser bildet av han på baksiden av boken. Hun føler at Kåre ser verden slik hun også ser den, og at hun i ham har funnet en sjelevenn. ”Det var ein slik dag då ho gjekk ikring og kjende seg som dei kvite fjella og stjernene og den svarte natta. Som ingen ingen såg. Ho gjekk der mellom hyllene og drog ut den eine boka etter den andre, og så drog ho tilfeldigvis ut ei bok som hadde den fantastiske og livshåpssusande tittelen En ledig stol. Det var jo akkurat det ho leita etter. Ein plass...