Vente blinke :-)



Gunnhild Øyehaug : Vente Blinke : Kolon Forlag, 272 sider / Publisert i Altaposten i november 2008

Gradvis mer tiltalende

Gunnhild Øyehaug er lærer ved Skrivekunstakademiet i Hordaland. Hun har tidligere utgitt en diktsamling og to novellesamlinger. Dette er hennes første roman.

Hovedpersonen er Sigrid, en ung litteraturstudent som tilbringer mye tid på studenthybelen sin mens hun ser livet sveve forbi. Sigrid blir dypt inntatt i poeten Kåre, etter at hun oppdager diktsamlingen hans i en bokhandel, og ser bildet av han på baksiden av boken. Hun føler at Kåre ser verden slik hun også ser den, og at hun i ham har funnet en sjelevenn.
”Det var ein slik dag då ho gjekk ikring og kjende seg som dei kvite fjella og stjernene og den svarte natta. Som ingen ingen såg. Ho gjekk der mellom hyllene og drog ut den eine boka etter den andre, og så drog ho tilfeldigvis ut ei bok som hadde den fantastiske og livshåpssusande tittelen En ledig stol. Det var jo akkurat det ho leita etter. Ein plass ho kunne sitte, i tilværet. Nokon som ville at ho skulle sitte der, hos dei. Og då ho snudde den for å sjå på baksida, møtte ho blikket til ein forfatter, Kåre Tryvle.”.

Men denne romanen handler ikke bare om Sigrid. Vi blir kjent med flere unge håpefulle personer, og historiene deres vikles sammen med Sigrids historie. Vi får innblikk i en performancekunstners kamp for å fortsette sitt gamle liv, til tross for at det eneste hun virkelig ønsker er å være sammen med sin nyfødte datter. Hennes melkesprengte performance i en toalettskål er et av bokens høydepunkt! Vi treffer også flere personligheter, som gjennom fortellerstemmens allvitenhet finner sin plass i historien.

Jeg kjente at jeg svært skeptisk da jeg hadde lest de første sidene. Min første tanke var at dette hadde jeg jo akkurat lest i flere av de andre norske utgivelsene denne høsten.
Den allvitende fortellerstemmen kjente jeg igjen fra ”Bisettelsen”. I ”Charlotte Isabel Hansen” var plakaten av en kjent litteraturteoretiker sentral, og jeg hadde ikke lest mange setninger i Øyehaugs bok før det også her dukket opp en plakat av en kjent litteraturteoretiker. Da en av hovedpersonene ramlet av sykkelen, og det ble et signifikant øyeblikk i romanen, slik det også er i ”Brødrene Walker”, var det like før jeg avskrev boken som et plagiat.

Likevel, gradvis og nølende åpnet hele fortellingen seg for meg, og jeg fant meg selv i øyeblikk der jeg virkelig nøt boken. Historiene ble spennende og troverdige. Menneskene ble virkelige mennesker som levde sine liv så godt som de klarte. I tillegg er mange kulturelle ikon en del av romanen. Koblingene til Pj Harvey, Sofia Coppola, Kafka, Dante og Kill Bill 2 gjør ikke akkurat teksten dårligere. Jeg ble imponert over språket som er fintfølende og presist. Det virker som om hvert ord er gjennomtenkt og gjennomarbeidet. Hun skildrer personene med en varme og en klokskap som gjør at jeg gleder meg til neste utgivelse.


Terningkast 5

Kommentarer

  1. Det var sikkert godt å få blåst ut litt ;-) Artig at du anbefaler å lese ihvertfall en av bøkene.. så var ikke hele høsten bortkasta :-)

    Hilsen Anita, som holder på med vampyrboka.

    SvarSlett
  2. Ikke sant! Har du lest noen av høstens norske?

    SvarSlett
  3. Har ikke vært helt i lesemodus denne høsten, - men har lest Twilight nå ihvertfall. Det gikk ganske raskt :-)

    Og - det er sant: Har jo lest Fortellernes marked av Gert Nygårdshaug. Han er favorittforfatter.

    SvarSlett
  4. Og nå har jeg jaggu begynte på VenteBlinke også.. så får vi se om jeg lar meg tiltale (eller skal jeg si "tillese") :-)

    SvarSlett
  5. Hei Solgunn

    Må si jeg også var skeptisk i begynnelsen av boka, - og så ga det seg ikke.. Den ble FOR gjennomarbeidet og presis og riktig skrevet, om du skjønner. Klarte ikke helt å finne bokas sjel, om kan snakke om noe sånt. Hadde også følelsen av å ha lest dette før. Jeg syns det skinte igjennom at forfatteren er proff på å skrive og formidle en historie, at hun har lest mye fra før og bruker mange av de samme triksene som andre har gjort med hell, - bruker alle riktige virkemidler og gjør alt korrekt for at boka skal bli bra. Jeg syns faktisk det ødelegger for leseropplevelsen. Kanskje jeg bare liker de litt mindre polerte...

    SvarSlett
  6. Det er veldig mange som opplever Vente Blinke akkurat slik du gjør, som et flinkisprosjekt :-)
    Nå er det lenge siden jeg leste boka, men jeg tenker noengang på den sånn i bibioteksammenheng. Hvem er det som liker slike bøker? Boka har vært utlånt siden vi fikk den inn, så jeg har ikke forsøkt å "prakke" den på noen, men jeg lurer veldig på hvem som vil like den. Jeg likte den jo, men det tok jo sin tid :-) Dessuten var jeg jo dødsfrustrert over all tull og tøys som ble presentert i den norske bokhøsten, så det kan jo hende at det var derfor jeg likte Vente Blinke så godt?

    SvarSlett

Legg inn en kommentar