Gå til hovedinnhold

Vente blinke :-)



Gunnhild Øyehaug : Vente Blinke : Kolon Forlag, 272 sider / Publisert i Altaposten i november 2008

Gradvis mer tiltalende

Gunnhild Øyehaug er lærer ved Skrivekunstakademiet i Hordaland. Hun har tidligere utgitt en diktsamling og to novellesamlinger. Dette er hennes første roman.

Hovedpersonen er Sigrid, en ung litteraturstudent som tilbringer mye tid på studenthybelen sin mens hun ser livet sveve forbi. Sigrid blir dypt inntatt i poeten Kåre, etter at hun oppdager diktsamlingen hans i en bokhandel, og ser bildet av han på baksiden av boken. Hun føler at Kåre ser verden slik hun også ser den, og at hun i ham har funnet en sjelevenn.
”Det var ein slik dag då ho gjekk ikring og kjende seg som dei kvite fjella og stjernene og den svarte natta. Som ingen ingen såg. Ho gjekk der mellom hyllene og drog ut den eine boka etter den andre, og så drog ho tilfeldigvis ut ei bok som hadde den fantastiske og livshåpssusande tittelen En ledig stol. Det var jo akkurat det ho leita etter. Ein plass ho kunne sitte, i tilværet. Nokon som ville at ho skulle sitte der, hos dei. Og då ho snudde den for å sjå på baksida, møtte ho blikket til ein forfatter, Kåre Tryvle.”.

Men denne romanen handler ikke bare om Sigrid. Vi blir kjent med flere unge håpefulle personer, og historiene deres vikles sammen med Sigrids historie. Vi får innblikk i en performancekunstners kamp for å fortsette sitt gamle liv, til tross for at det eneste hun virkelig ønsker er å være sammen med sin nyfødte datter. Hennes melkesprengte performance i en toalettskål er et av bokens høydepunkt! Vi treffer også flere personligheter, som gjennom fortellerstemmens allvitenhet finner sin plass i historien.

Jeg kjente at jeg svært skeptisk da jeg hadde lest de første sidene. Min første tanke var at dette hadde jeg jo akkurat lest i flere av de andre norske utgivelsene denne høsten.
Den allvitende fortellerstemmen kjente jeg igjen fra ”Bisettelsen”. I ”Charlotte Isabel Hansen” var plakaten av en kjent litteraturteoretiker sentral, og jeg hadde ikke lest mange setninger i Øyehaugs bok før det også her dukket opp en plakat av en kjent litteraturteoretiker. Da en av hovedpersonene ramlet av sykkelen, og det ble et signifikant øyeblikk i romanen, slik det også er i ”Brødrene Walker”, var det like før jeg avskrev boken som et plagiat.

Likevel, gradvis og nølende åpnet hele fortellingen seg for meg, og jeg fant meg selv i øyeblikk der jeg virkelig nøt boken. Historiene ble spennende og troverdige. Menneskene ble virkelige mennesker som levde sine liv så godt som de klarte. I tillegg er mange kulturelle ikon en del av romanen. Koblingene til Pj Harvey, Sofia Coppola, Kafka, Dante og Kill Bill 2 gjør ikke akkurat teksten dårligere. Jeg ble imponert over språket som er fintfølende og presist. Det virker som om hvert ord er gjennomtenkt og gjennomarbeidet. Hun skildrer personene med en varme og en klokskap som gjør at jeg gleder meg til neste utgivelse.


Terningkast 5

Kommentarer

  1. Det var sikkert godt å få blåst ut litt ;-) Artig at du anbefaler å lese ihvertfall en av bøkene.. så var ikke hele høsten bortkasta :-)

    Hilsen Anita, som holder på med vampyrboka.

    SvarSlett
  2. Ikke sant! Har du lest noen av høstens norske?

    SvarSlett
  3. Har ikke vært helt i lesemodus denne høsten, - men har lest Twilight nå ihvertfall. Det gikk ganske raskt :-)

    Og - det er sant: Har jo lest Fortellernes marked av Gert Nygårdshaug. Han er favorittforfatter.

    SvarSlett
  4. Og nå har jeg jaggu begynte på VenteBlinke også.. så får vi se om jeg lar meg tiltale (eller skal jeg si "tillese") :-)

    SvarSlett
  5. Hei Solgunn

    Må si jeg også var skeptisk i begynnelsen av boka, - og så ga det seg ikke.. Den ble FOR gjennomarbeidet og presis og riktig skrevet, om du skjønner. Klarte ikke helt å finne bokas sjel, om kan snakke om noe sånt. Hadde også følelsen av å ha lest dette før. Jeg syns det skinte igjennom at forfatteren er proff på å skrive og formidle en historie, at hun har lest mye fra før og bruker mange av de samme triksene som andre har gjort med hell, - bruker alle riktige virkemidler og gjør alt korrekt for at boka skal bli bra. Jeg syns faktisk det ødelegger for leseropplevelsen. Kanskje jeg bare liker de litt mindre polerte...

    SvarSlett
  6. Det er veldig mange som opplever Vente Blinke akkurat slik du gjør, som et flinkisprosjekt :-)
    Nå er det lenge siden jeg leste boka, men jeg tenker noengang på den sånn i bibioteksammenheng. Hvem er det som liker slike bøker? Boka har vært utlånt siden vi fikk den inn, så jeg har ikke forsøkt å "prakke" den på noen, men jeg lurer veldig på hvem som vil like den. Jeg likte den jo, men det tok jo sin tid :-) Dessuten var jeg jo dødsfrustrert over all tull og tøys som ble presentert i den norske bokhøsten, så det kan jo hende at det var derfor jeg likte Vente Blinke så godt?

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam