Med blikket vendt bakover
Irene Larsen er godt kjent i det litterære miljøet i nord. Hun har gitt ut flere diktsamlinger, og fikk i 2006 Blixprisen for diktsamlingen Anemonepust. Hun er aktiv i samfunnsdebatten og hun er styreleder i Foreninga samiske forfattere. Nå debuterer hun som romanforfatter med en tettpakket historie om en kvinne midt i livet.
Tittelen på boka forteller at vi skal holde oss langt nord i landet. Mange av oss som er oppvokst i Finnmark og Troms kaller fjellbjørka for skierri, men du skal ikke så langt sør for Tromsø før de fleste ikke vil skjønne hva skierri er.
Frimodig og tøff
Det er Yrja som er hovedpersonen og Larsen har lyktes godt i å gjøre henne troverdig og levende. Yrja har en stor seksuell appetitt, hun inntar ofte litt mer vin enn nødvendig, og hun har brent seg så kraftig på tidligere forhold at hun nå kun vil ha forhold med gifte menn, altså menn som ikke krever mer av henne enn hun vil gi, og som hun med letthet kan forlate hvis det butter imot. Isak Ballovarre, krabbebåteier og godt gift, er Yrjas elsker ved fortellingens start. De har et heftig forhold, og i den lille bygda der de bor er det ikke så lett å holde forholdet skjult. Når Isaks kone plutselig begynner å nærme seg Yrjas sfære som en slags venninne settes spotlighten på Isak, og han kommer ikke veldig godt ut av det.
Yrja jobber som festivalleder for en sjøsamisk festival og bruker en del tid på søknadsskriving og reiser. Det er ganske fornøyelig og gjenkjennelig å lese om de vurderingene som må gjøres for å få penger.
«Ho bør helst skildre korleis festivalen ligg i skjeringspunktet mellom kultur og næring, driv med grøn omstilling, har berekraftig samhandling i seg, eller tar opp i seg det cirkumpolare.»
Pietro Querini
Yrja er lidenskapelig opptatt av historien om italienske Pietro Querini og resten av mannskapet som forliste ved Røst i 1452, og forteller historien om de italienske sjømennene i mange sammenhenger. Kanskje kan man se dette som en tolkning av at Yrja føler seg strandet i eget liv, og at det er derfor hun har en så stor dragning mot det som skjedde i Lofoten mange hundre år tidligere.
Det ligger en helt tydelig tone av savn og lengsel gjennom hele romanen. Den sjøsamiske bygda hun vokste opp i har mange stedsnavn på samisk, og hun vet hva de betyr, men selv kan hun ikke språket. Hun har en lengsel i seg etter tidligere tider, etter tiden da hennes besteforeldregenerasjon levde. Vennskapet til Eilif, han som var vaktmester på skolen da hun var elev er nært og vemodig skildret, og er den relasjonen som står sterkest for meg etter at boka er ferdiglest.
Der det gror skierri er skrevet på nynorsk, og det er en nydelig bok med et godt språk, og jeg tror på menneskemøtene og relasjonene som blir et resultat av dem. Karakterene er hele, med store deler av følelsesregisteret på plass. Det trekker likevel ned at forfatteren vil for mye på for liten plass. Det er flere hendelser som blir for overfladisk behandlet, blant annet det seksuelle forholdet Yrja hadde med læreren sin.
Terningkast 5
Godt og aktuelt tema. En fantastisk vital hovedperson som jeg ønsker å lese mer om.
SvarSlett