Gå til hovedinnhold

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016


Sterkt og aldeles nydelig

Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene,  og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.

Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og jeg spurte meg selv flere ganger mens jeg leste hvorfor jeg likte boka så godt. Svaret er at jeg falt pladask for fortellerstemmen til Haaheim. Hun har gode personbeskrivelser med fine vendinger og presise observasjoner, både i forbindelse med møter mellom mennesker og storpolitikk. Språket er godt, med innslag av ulike dialekter. Samtidig viser hun stor respekt og finfølelse i forhold til tidligere generasjoner.

Gode og gjenkjennelige tidsbilder

Noen av Haaheims slektninger har skrevet brev gjennom store deler av livet, brev som andre har tatt vare på og gitt til yngre slektninger,  andre har skrevet dagbok eller minneoppgave. Dette har gitt forfatteren mye godt materiale å bygge på, men den særegne stemmen er hennes egen. Her er et eksempel der hun forteller om mormora i Kirkenes:

”Tre ganger skjer det at livet går i stå for den margslitne mormoren min. Tre ganger mister hun seg selv. Sammenbruddene og sykehusoppholdene er blanke flater i familiens hukommelse. I minneoppgaven der mormor skrev om de viktigste hendelsene i livet, står det ingen ting. Det er som om det aldri har skjedd.


Jeg har lest en del selvbiografiske romaner i det siste og fikk lyst til å sammenligne Nordnorsk julesalme med både De urolige av Linn Ullmann og Neiden 1970 av Ingeborg Arvola. Ullmanns roman er lest og bedømt og funnet verdig en nominasjon til Nordisk Råd litteraturpris, men jeg mener at både Neiden 1970 og Nordnorsk julesalme er bedre. Men juryen som nominerer til disse prisene leser nok ikke Arvola og Haaheim. De leser ikke disse bøkene som forteller historiene om de som vokste opp i Finnmark og som ble i Finnmark tross armod og slit.  Både Arvola og Haaheim skriver om Øst-Finnmark og de beskriver tøffe tak, og en sterk vilje til å overleve både på kant og på lag med naturen og det de leverer holder et høyt litterært nivå.

Det er ikke bare Haaheim som er sentimental, også jeg kjenner at det tykner i halsen og svir bak øyelokkene når Nordnorsk julesalme blir fremført og lest. For nå sitter jeg nå her, utgrått  og snufsende etter å ha  blitt blåst av gårde av en debutant og jeg håper mange finner frem til denne skatten av en bok. En bok som er skrevet med en stort hjerte for mørketidslandet og de flotte menneskene som ”leve her nord”.


Terningkast 6

Kommentarer

  1. Tusen takk for glitrende tips. Skal gjøre mitt for å få fatt i denne!

    SvarSlett
  2. Sjå nå du, godeste Solgunn! I dag poppa boka opp på ebokbib- og det er mulig det kan bli ei lang natt, dette her.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam