Donna Solgunn

Ja, det er meg det! Satt og ryddet i gamle upubliserte bloggposter i ettermiddag og kom over en lenke fra en italiensk blogg fra 2014. Bakgrunnen for heltestatusen var denne situasjonen:

Alta bibliotek hadde ansvaret for turistinformasjonen i Alta kommune i 2014, og jeg sto på turistinformasjonen da en sliten italiensk jente kom inn døra. Hun hadde syklet fra Roma og skulle til Nordkapp, men alt hadde vært så dyrt i Skandinavia;  ferger, campingplasser og mat. Hun var helt fortvilt, og sa at hun ikke hadde mere penger igjen, og hun reiste uten kredittkort eller andre betalingskort. Altså kunne ikke slektninger eller venner bare sette penger inn på et kort. Hun trengte noen som kunne låne ut sin konto slik at faren kunne sette inn penger på den kontoen. Jeg skjønte ikke at det skulle være noe problem, og dermed trasket vi til banken slik at den italienske banken fikk de nødvendige opplysninger fra min bank, og i løpet av et døgn eller så var min konto full av penger fra pappa i Roma. Min nye italienske venninne som syklet verden rundt, og blogget om det var helt fra seg av begeistring over hvor enkelt det kunne ordnes - mens jeg tenkte at det var en selvfølge at jeg hjalp henne. Gjør mot andre og så videre. Hun skrev en bloggpost om episoden - på italiensk - og så la hun ut et bilde - og jeg så ganske så perpleks ut, men vil du se så kan du gå inn på denne lenken. 

Kommentarer

  1. Det var en helt fantastisk historie :-) Så gøy å få oppleve å være til hjelp på en så tilfeldig og viktig måte :-)

    SvarSlett
  2. Så fantastisk! Trur det seier mykje om deg at du tek det som sjølvsagt, det trur eg ikkje gjeld alle her verda.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk :) Et fint minne er det i hvert fall. Klarer ikke å la være å smile når jeg tenker på hvor helt utrolig glad hun ble.

      Slett

Legg inn en kommentar