Gå til hovedinnhold

Nick Hornby : Miss Blackpool : Aschehoug, : 395 sider

Publisert i Altaposten 29. juni 2016



Hornby skuffer

Vi er i Blackpool midt på 1960 – tallet, og den vakre Barbara Parker blir kåret til skjønnhetsdronning i hjembyen. Allerede før hun får krona på hodet skjønner hun at å være skjønnhetsdronning er noe hun absolutt ikke vil bruke livet sitt på. Hun overlater krona og tittelen til byens nest vakreste kvinne, og reiser til London med håp om å bli en helt annen type dronning, nemlig komikerdronning. Barbara drømmer om å bli like morsom og like populær som  den amerikanske skuespilleren Lucille Ball.  Etter forholdsvis kort tid kommer hun i kontakt med de rette folkene, og hennes talent og utseende gir henne mulighet til å leve ut drømmen sin.
Hun får hovedrollen i en tv-serie som blir umåtelig populær, og gjennom serien og diskusjonene som oppstår i kulissene får vi et interessant innblikk i  tidsepoken. Det er diskusjoner omkring politikk, seksualitet og selvrealisering, snedig plassert inn i tv-
serien Barbara briljerer i.

Kritikk til kritikerne

Hornby  benytter anledningen til å gi et skikkelig spark til det elitistiske miljøet, her representert ved den pripne litteraturkritikeren Vernon Whitfield. Han fremstilles som en humørløs, hatsk og latterlig figur som mener at de kultur-utrykkene som blir likt av folk flest er som kloakk å regne. Et spark jeg støtter fullt og helt, og jeg humret gjenkjennende til mye av kritikken. Der treffer Hornby godt, i et miljø jeg etter hvert har fått et godt innblikk i. Det jeg derimot ikke kjenner så godt er britisk fjernsynshistorie, med særlig vekt på BBC. Mange av referanser i boka tilhører denne kategorien, noe som gjør at jeg mest sannsynlig ikke fikk med meg alle poengene i teksten.

Jeg har alltid likt Hornby svært godt og derfor ble jeg skuffet over denne boka. Den er ikke dårlig, men den fenger meg ikke slik tidligere bøker av forfatteren har gjort. Hornby har god kontroll på det fortellertekniske, men jeg klarer ikke å engasjere meg noe særlig i verken hovedpersonen eller bipersonene. Det er mye dialog, noe som gir god flyt i historien, og boka er lettlest, og til tider fengende. Men så lenge jeg ikke får noe spesielt forhold til noen av karakterene setter boka ingen avtrykk hos meg. Men det er jo tross alt Nick  Hornby som har skrevet den, og den er jo god – bare ikke supergod, så det blir en lunken firer fra meg denne gang.

Terningkast 4


Størst utvalg i hundeutstyr

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokbloggertreff og Kapittel i Stavanger - Stor grad av gledings!

Årets bokbloggertreff er lagt til Stavanger i forbindelse med litteraturfestivalen Kapittel, og det gir meg en glimrende anledning til å besøke Stavanger for første gang. Jeg gleder meg stort, og flybilletter og hotellrom er bestilt for mange måneder siden. 


Når man leser hundrevis av bøker i året og ELSKER å snakke om leseopplevelsene det gir, sier det seg selv at å treffe andre likesinnede byr på mange positive opplevelser, noe erfaringer fra tidligere bokbloggertreff og litteraturfestivaler bekrefter. Det at bokbloggtreffet er lagt til Kapittelfestivalen gjør at forventingene blir enda høyere, og hver gang jeg leser programmet krysser jeg av nye spennende programposter. I sted oppdaget jeg for eksempel arrangementet: Danmark i krig og Sameland i opprør -  torsdag klokka 16.30  med  Kaspar Colling Nielsen og Tharaniga Raja. Dit skal jeg! Heldigvis kolliderer det verken med Janne Stigen Drangsholt og Winterkrigen som starter klokka 15, eller skrivekurset med Ivo de Figueiredo som sta…

Tina Lisø : Bare en tanke : 76 sider

Nydelige dikt om hverdagen og kjærligheten som gjør deg bevisst kraften av å være NÅ!
Det er ikke sånn at jeg kjenner Tina kjempegodt, men jeg kjenner henne litt, og alt det jeg vet fra møtene med henne, og fra det folk forteller om møtene med henne gjør at jeg kan si at den boka som hun nå gir ut er en typisk Tinabok.
Tina er altså ganske nydelig, og hun sprer varme og glede både personlig og nå gjennom egen poesi. Jeg har fulgt henne på Instagram i flere år, og da hun begynte å legge ut dikt ble jeg litt forbauset over at hun ikke nevnte forfatteren til diktene! Kanskje hun ikke visste at det var ansett som lite heldig å publisere dikt uten å kreditere den som hadde skrevet verket? Tenke jeg. Men der tok jeg jo gruelig feil, for diktene var det jo Tina selv som hadde skrevet. Jeg deler tre dikt fra samlingen, og jeg kan jo ikke anmelde denne siden jeg kjenner Tina, men jeg kan fortelle om den og jeg kan si at jeg syns at boka er helt nydelig!


Trenger bare noen minutter
Trekker meg ba…

Engelske lydbøker

De siste månedene har jeg fått helt dilla på engelske lydbøker, og jo lengre de er, jo bedre er det. Favoritten så langt er The Crimson Petal and the White av Michel Faber. Den er på litt under 42 timer, nydelig lest av Jill Tanner. Boka fikk strålende kritikker da den kom ut, og BBC lagde en miniserie. Cappelen Damm har gitt ut boka i sin stjerneserie, og jeg anbefaler den til alle som liker historiske romaner med sterke kvinner i hovedrollen. Det var Ingalill som satte meg på sporet av denne boka, og her er hennes omtale av boka. 
John Hart er en amerikansk forfatter jeg liker godt. Brødrene fra Iron House, Ved elven og Det siste barnet hørte jeg som norske lydbøker, mens jeg leste og anmeldte Syndenes forlatelse   Nå har jeg hørt The King of Lies, en bok som kom på norsk i 2006, men den var den eneste av John Hart sine utgivelser jeg ikke hadde lest. Helt tilfeldig oppdaget jeg at den lå på Storytel, og 13 timer gikk unna som et jessunavn, som vi sier her i Finnmark. Boka er godt les…