Gå til hovedinnhold

Kathrine Nedrejord : Hvem er jeg når du blir borte? Aschehoug : 138 sider

Publisert i Altaposten 13. juli 2016 



Drama i Kjøllefjord

Kathrine Nedrejord er født i 1987 og oppvokst i Kjøllefjord. Hun bor nå i Paris. I 2010 debuterte hun med  romanen Transitt på Oktober forlag, og i 2014 kom romanen Trengsel. Hvem er jeg når du blir borte er hennes første ungdomsroman.

Jenny går i niende klasse på Kjøllefjord ungdomsskole. Bestevennen Henning går i tiende, og der går også Julian, en gutt som nylig har flyttet til bygda og som Jenny er forelska i.  En morgen  springer Jenny og Julian på hverandre  og kolliderer kraftig. De rødmer og fjaser og Jenny kommer for sent til timen. I klasserommet er det en rar stillhet som ikke lar seg forklare før læreren forteller at Michael, en gutt i klassen, er død. Dødsfallet var ikke forårsaket av et uhell eller langvarig sykdom, det var selvmord.

Hele bygda er i sorg og sjokk, og Henning er veldig påvirket av dødsfallet til Michael. Men Jenny er opptatt av Julian, og Julian er opptatt av Jenny, og mens de andre i Kjøllefjord snakker lavmælt sammen og trøster hverandre vokser det frem en stadig sterkere forelskelse mellom Julian og Jenny.

”Jeg har en sånn glede som vil sprenge seg ut av meg, men alle rundt meg er så lei seg at de smelter bort i tårer. Det blir et rart regnestykke der ingenting går opp. Jeg får lyst til å hyle det utover auditoriet. ”Slutt! La meg være glad!” Men det går ikke an. Det går ikke an å være forelska, og det går ikke an å la være.”

Det viser seg at for første gang siden Henning og Jenny ble venner er det Henning som trenger støtte fra Jenny, men Jenny klarer ikke å se Henning lengre. Hun har fokuset på Julian som frister med lange blikk og varme kyss. En dag er Henning bare borte – og ingen vet hva som har skjedd. Jenny får panikk, og blir redd for at han har kopiert Michael. Men så husker hun på den hemmelige e-postkontoen sin, den bare hun og Henning kjenner til, og da hun sjekker den ser hun at det ligger en ny melding i innboksen. Henning har rømt! Og med det starter en biljakt slik det bare kan foregå i Finnmark. Kolonnekjøringer og snødekte vidder er fine baktepper på tur over Nordkyn mot Karasjok og Karigasniemi.

Referanser fra Finnmark

At Nedrejord er fra Finnmark og kjenner menneskene og miljøet godt kommer tydelig frem, og spesielt liker jeg at hun bruker referanser slik hun gjør her:

”Det er de grønneste øynene jeg vet om. Akkurat som den guffa som setter seg fast på tauene vi tjorer båten fast med. Så irrende grønne.”

Ja, det er vel egentlig slik at det tauet blir irrende grønt i Spania også, men det er ikke grønnfargen på trikken eller grønnfargen på T-banen hun refererer til, det er grønnfargen på fiskebåten til onkelen. Språket er godt, med god flyt og god rytme og Nedrejord viser at hun tar ungdommen alvorlig. Det er tross alt ikke  småtterier hun gir seg i kast med. Jeg tror mange ungdommer vil kjenne seg igjen i hvordan hun beskriver dagens ungdomsmiljø, og det finnes ikke noe moralbudskap her, noe som gjør at ikke bare voksne anmeldere kan finne på å omfavne boka. Jeg tror at også hovedmålgruppa, ungdommene, vil like den godt. Alvorlige tema som selvmord og følelsen av å stå utenfor et fellesskap blir behandlet på en troverdig og respektfull måte uten at dette går utover trøkket og nærværet som finnes som en rød tråd gjennom hele historien.


Terningkast 5



Kommentarer

  1. Spennende å lese boken fra Kathrine Nedrejord.
    Jeg hadde lest boken av den franske forfatteren Guillaume Musso... den nye boken fra 2015 "L'instant présent". Jeg lærer norsk og jeg vil veldig gjerne lese norsk bøker av norske forfattere :-))))
    Ha god fredag. Hilsen fra Viola

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokbloggertreff og Kapittel i Stavanger - Stor grad av gledings!

Årets bokbloggertreff er lagt til Stavanger i forbindelse med litteraturfestivalen Kapittel, og det gir meg en glimrende anledning til å besøke Stavanger for første gang. Jeg gleder meg stort, og flybilletter og hotellrom er bestilt for mange måneder siden. 


Når man leser hundrevis av bøker i året og ELSKER å snakke om leseopplevelsene det gir, sier det seg selv at å treffe andre likesinnede byr på mange positive opplevelser, noe erfaringer fra tidligere bokbloggertreff og litteraturfestivaler bekrefter. Det at bokbloggtreffet er lagt til Kapittelfestivalen gjør at forventingene blir enda høyere, og hver gang jeg leser programmet krysser jeg av nye spennende programposter. I sted oppdaget jeg for eksempel arrangementet: Danmark i krig og Sameland i opprør -  torsdag klokka 16.30  med  Kaspar Colling Nielsen og Tharaniga Raja. Dit skal jeg! Heldigvis kolliderer det verken med Janne Stigen Drangsholt og Winterkrigen som starter klokka 15, eller skrivekurset med Ivo de Figueiredo som sta…

Tina Lisø : Bare en tanke : 76 sider

Nydelige dikt om hverdagen og kjærligheten som gjør deg bevisst kraften av å være NÅ!
Det er ikke sånn at jeg kjenner Tina kjempegodt, men jeg kjenner henne litt, og alt det jeg vet fra møtene med henne, og fra det folk forteller om møtene med henne gjør at jeg kan si at den boka som hun nå gir ut er en typisk Tinabok.
Tina er altså ganske nydelig, og hun sprer varme og glede både personlig og nå gjennom egen poesi. Jeg har fulgt henne på Instagram i flere år, og da hun begynte å legge ut dikt ble jeg litt forbauset over at hun ikke nevnte forfatteren til diktene! Kanskje hun ikke visste at det var ansett som lite heldig å publisere dikt uten å kreditere den som hadde skrevet verket? Tenke jeg. Men der tok jeg jo gruelig feil, for diktene var det jo Tina selv som hadde skrevet. Jeg deler tre dikt fra samlingen, og jeg kan jo ikke anmelde denne siden jeg kjenner Tina, men jeg kan fortelle om den og jeg kan si at jeg syns at boka er helt nydelig!


Trenger bare noen minutter
Trekker meg ba…

Engelske lydbøker

De siste månedene har jeg fått helt dilla på engelske lydbøker, og jo lengre de er, jo bedre er det. Favoritten så langt er The Crimson Petal and the White av Michel Faber. Den er på litt under 42 timer, nydelig lest av Jill Tanner. Boka fikk strålende kritikker da den kom ut, og BBC lagde en miniserie. Cappelen Damm har gitt ut boka i sin stjerneserie, og jeg anbefaler den til alle som liker historiske romaner med sterke kvinner i hovedrollen. Det var Ingalill som satte meg på sporet av denne boka, og her er hennes omtale av boka. 
John Hart er en amerikansk forfatter jeg liker godt. Brødrene fra Iron House, Ved elven og Det siste barnet hørte jeg som norske lydbøker, mens jeg leste og anmeldte Syndenes forlatelse   Nå har jeg hørt The King of Lies, en bok som kom på norsk i 2006, men den var den eneste av John Hart sine utgivelser jeg ikke hadde lest. Helt tilfeldig oppdaget jeg at den lå på Storytel, og 13 timer gikk unna som et jessunavn, som vi sier her i Finnmark. Boka er godt les…