Gå til hovedinnhold

Kathrine Nedrejord : Hvem er jeg når du blir borte? Aschehoug : 138 sider

Publisert i Altaposten 13. juli 2016 



Drama i Kjøllefjord

Kathrine Nedrejord er født i 1987 og oppvokst i Kjøllefjord. Hun bor nå i Paris. I 2010 debuterte hun med  romanen Transitt på Oktober forlag, og i 2014 kom romanen Trengsel. Hvem er jeg når du blir borte er hennes første ungdomsroman.

Jenny går i niende klasse på Kjøllefjord ungdomsskole. Bestevennen Henning går i tiende, og der går også Julian, en gutt som nylig har flyttet til bygda og som Jenny er forelska i.  En morgen  springer Jenny og Julian på hverandre  og kolliderer kraftig. De rødmer og fjaser og Jenny kommer for sent til timen. I klasserommet er det en rar stillhet som ikke lar seg forklare før læreren forteller at Michael, en gutt i klassen, er død. Dødsfallet var ikke forårsaket av et uhell eller langvarig sykdom, det var selvmord.

Hele bygda er i sorg og sjokk, og Henning er veldig påvirket av dødsfallet til Michael. Men Jenny er opptatt av Julian, og Julian er opptatt av Jenny, og mens de andre i Kjøllefjord snakker lavmælt sammen og trøster hverandre vokser det frem en stadig sterkere forelskelse mellom Julian og Jenny.

”Jeg har en sånn glede som vil sprenge seg ut av meg, men alle rundt meg er så lei seg at de smelter bort i tårer. Det blir et rart regnestykke der ingenting går opp. Jeg får lyst til å hyle det utover auditoriet. ”Slutt! La meg være glad!” Men det går ikke an. Det går ikke an å være forelska, og det går ikke an å la være.”

Det viser seg at for første gang siden Henning og Jenny ble venner er det Henning som trenger støtte fra Jenny, men Jenny klarer ikke å se Henning lengre. Hun har fokuset på Julian som frister med lange blikk og varme kyss. En dag er Henning bare borte – og ingen vet hva som har skjedd. Jenny får panikk, og blir redd for at han har kopiert Michael. Men så husker hun på den hemmelige e-postkontoen sin, den bare hun og Henning kjenner til, og da hun sjekker den ser hun at det ligger en ny melding i innboksen. Henning har rømt! Og med det starter en biljakt slik det bare kan foregå i Finnmark. Kolonnekjøringer og snødekte vidder er fine baktepper på tur over Nordkyn mot Karasjok og Karigasniemi.

Referanser fra Finnmark

At Nedrejord er fra Finnmark og kjenner menneskene og miljøet godt kommer tydelig frem, og spesielt liker jeg at hun bruker referanser slik hun gjør her:

”Det er de grønneste øynene jeg vet om. Akkurat som den guffa som setter seg fast på tauene vi tjorer båten fast med. Så irrende grønne.”

Ja, det er vel egentlig slik at det tauet blir irrende grønt i Spania også, men det er ikke grønnfargen på trikken eller grønnfargen på T-banen hun refererer til, det er grønnfargen på fiskebåten til onkelen. Språket er godt, med god flyt og god rytme og Nedrejord viser at hun tar ungdommen alvorlig. Det er tross alt ikke  småtterier hun gir seg i kast med. Jeg tror mange ungdommer vil kjenne seg igjen i hvordan hun beskriver dagens ungdomsmiljø, og det finnes ikke noe moralbudskap her, noe som gjør at ikke bare voksne anmeldere kan finne på å omfavne boka. Jeg tror at også hovedmålgruppa, ungdommene, vil like den godt. Alvorlige tema som selvmord og følelsen av å stå utenfor et fellesskap blir behandlet på en troverdig og respektfull måte uten at dette går utover trøkket og nærværet som finnes som en rød tråd gjennom hele historien.


Terningkast 5



Kommentarer

  1. Spennende å lese boken fra Kathrine Nedrejord.
    Jeg hadde lest boken av den franske forfatteren Guillaume Musso... den nye boken fra 2015 "L'instant présent". Jeg lærer norsk og jeg vil veldig gjerne lese norsk bøker av norske forfattere :-))))
    Ha god fredag. Hilsen fra Viola

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…