Gå til hovedinnhold

Stig Sæterbakkens minnepris til Morten Langeland


Tirsdag 16. august 2016 ble Morten Langeland tildelt Stig Sæterbakkens Minnepris. Prisen er på 100 000 kroner og det er Sæterbakkens forlag, Cappelen Damm som deler ut denne prisen som skal gå til en forfatter med overbevisende litterære kvaliteter, originalitet og mot til å skape sine egne prosjekter. Forfatteren bør ha utgitt 2-4 skjønnlitterære bøker. Prisen er åpen for alle sjangre innenfor det skjønnlitterære feltet.
I fjor var det Tina Åmodt som fikk prisen, og det kan du lese mer om i denne bloggposten. 

JURYENS BEGRUNNELSE:
Noen rørte ved ham / det var lyder og form alle / steder han kom fra, skriver Kjell Heggelund i diktsamlingen Punkt 8 fra 1969. På slutten av sekstitallet kom et helt lite ras av markante litterære utgivelser i Norge, deriblant Paal-Helg Haugens Anne og Eldrid Lundens Mammy, blue. Bredden var stor og refleksjonsnivået høyt. Årets vinner av Stig Sæterbakkens Minnepris utviser, som sine langt eldre forgjengere, også en høy grad av bemerkelsesverdig følsomhet og tankekraft; gjennom diktekunsten settes verden i bevegelse som fra alle steder.
Det er et åpent og tidssensitivt blikk som her gjør sitt nedslag i litteraturen, og som til nå har forgreinet seg i tre relativt ulike diktsamlinger. Leser man forfatterskapet under ett, er det da også fristende å fremheve bredden i det hele, både hva gjelder tema og poetisk håndverk.
I diktdebuten, Ææå, fra 2012 skapte poeten et frapperende og ofte syngende univers med et ikke-menneskelig og undersjøisk perspektiv; diktene glir sølvskimrende inn i fiskenes og stimens rike, og en liten makrell blir representanten for det menneskenære og krevende livet. Ææå er både en alvorsstemt og humoristisk reise inn i det kompliserte samspillet mellom individ og samfunn.
Den andre utgivelsen, Bavian, kom to år senere, og gikk nok under radaren for mange lesere; her entrer poeten landjorda med et fandenivoldsk brak. Humoren og det forrykkede blikket på menneskene følges opp fra debutsamlingen, og også her fanges mennesket opp av dyrenes «kompetente» nærvær. Et sted står det for eksempel; "Noen ganger i livet ta på seg bavianansiktet / få øye på menneske, med dets sprekker. Diktene byr på seg selv, uhøytidelige og bråkjekke, og legger seg ofte tett opp mot det fortellende prosadiktet."
Likevel er det med den siste utgivelsen at juryen virkelig ser en fullbefaren poet. I Den egentlige kommunen får vinneren tradisjonelle poetiske sjangere som naturdiktet og kjærlighetsdiktet til å føles nyskapende og friske. Her avstemmes den sentrallyriske jeg-poesien mot en nyere, og mer språkkritisk skrivemåte, det hele utført med stort hell. Det er som om poeten vil framelske en type lyrikk, der det tradisjonelle naturdiktet manøvreres ned fra de mektige tinder og inn i et småby- og forstads-Norge av parkeringsplasser, fotballbaner og rundkjøringer. Dette grepet anvendes like uanstrengt på kjærlighetsdiktene i boka, forankret som de er i en ung og uspektakulær livsverden, men der det inderlige og sentimentale også finner sine plasser, uten å vike for de virkelig store spørsmålene i livet. Vi siterer; "Hvorfor lever vi, og hvorfor / er det så vakkert, / utenfra?" Morten Langeland formulerer dette spørsmålet både vakkert og gripende, og lar det også gjenspeiles i tittelen Den egentlige kommunen.
Diktene sikter mot det fellesmenneskelige, mot de eksistensielle grunnvilkårene vi alle er underlagt. Skjønnheten er tilgjengelig, vi må bare oppsøke den, sammen. Slik sett blir de fire langdiktene i Den egentlige kommunen, og ikke minst det første av disse diktene, om byen som våkner, et stort og lysende kjærlighetsdikt til fellesskapet med alle dets misdannelser, utilstrekkeligheter og ja, menneskesprekker.
Og avslutningsvis, når leste du sist en diktsamling som våger å runde av det hele med følgende spørsmål "vil du ha barn med meg?"
 Juryen har bestått av: 
Aasne Linnestå (Juryleder) – Olaf Haagensen – Solgunn Solli




Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Intervju med Roy Jacobsen - om Rigels øyne, om Russland, om spekulasi og veldig mye annet

Publisert i Altaposten 25. september 



Jeg er på jorda for å skrive romaner
Roy Jacobsen har hatt en eventyrlig suksess med de to første bøkene fra Barrøy, De usynlige og Hvitt hav. Den første boka havnet på kortlisten til Man Booker 2017, en av de mest prestisjetunge litterære prisene i verden. Nå er han aktuell med den tredje boka fra Barrøy, Rigels øyne.
De to første bøkene i serien nærmer seg en kvart million solgte eksemplarer, noe Jacobsen er stolt av.
-Nå er det full rulle fra forlaget med Rigels øyne og det er jeg kjempeglad for. Jeg liker å snakke om bøkene mine og jeg liker at det jeg har skrevet blir lest. Og du vet, man vil jo være vesentlig, man vil at folk skal lese bøkene man har skrevet. Alle forfattere vil det, men det er mangesom vil være litt dydig. Jeg deltar ikke på alt jeg blir invitert på, men å reise rundt å ha forelesninger og snakke om bøkene mine – det gjør jeg mer enn gjerne. Jacobsen er en samfunnsengasjert forfatter, og han er opptatt av de historiene som …

Sommer er lydboktid og jeg har hørt noen fantastiske lydbøker (og noen ikke fullt så fantastiske)

Sommer er lydboktid – eller vent, for meg er egentlig alle årstider lydboktid, men denne sommeren har jeg nok likevel satt en skikkelig personlig rekord i konsumering av lydbøker. Jeg hører lydbøker når jeg rydder i hagen, når jeg kvister og bærer bort, når jeg luker og når jeg går tur med hundene. Nå har vi fire store huskyer, og en liten innehund som trenger trim, så det blir en del muligheter for lydbokkos. Her har jeg skrevet om noen av lydbøkene jeg har hørt.




Bokbloggertreff og Kapittel i Stavanger - Stor grad av gledings!

Årets bokbloggertreff er lagt til Stavanger i forbindelse med litteraturfestivalen Kapittel, og det gir meg en glimrende anledning til å besøke Stavanger for første gang. Jeg gleder meg stort, og flybilletter og hotellrom er bestilt for mange måneder siden. 


Når man leser hundrevis av bøker i året og ELSKER å snakke om leseopplevelsene det gir, sier det seg selv at å treffe andre likesinnede byr på mange positive opplevelser, noe erfaringer fra tidligere bokbloggertreff og litteraturfestivaler bekrefter. Det at bokbloggtreffet er lagt til Kapittelfestivalen gjør at forventingene blir enda høyere, og hver gang jeg leser programmet krysser jeg av nye spennende programposter. I sted oppdaget jeg for eksempel arrangementet: Danmark i krig og Sameland i opprør -  torsdag klokka 16.30  med  Kaspar Colling Nielsen og Tharaniga Raja. Dit skal jeg! Heldigvis kolliderer det verken med Janne Stigen Drangsholt og Winterkrigen som starter klokka 15, eller skrivekurset med Ivo de Figueiredo som sta…