Gå til hovedinnhold

Stig Sæterbakkens minnepris til Morten Langeland


Tirsdag 16. august 2016 ble Morten Langeland tildelt Stig Sæterbakkens Minnepris. Prisen er på 100 000 kroner og det er Sæterbakkens forlag, Cappelen Damm som deler ut denne prisen som skal gå til en forfatter med overbevisende litterære kvaliteter, originalitet og mot til å skape sine egne prosjekter. Forfatteren bør ha utgitt 2-4 skjønnlitterære bøker. Prisen er åpen for alle sjangre innenfor det skjønnlitterære feltet.
I fjor var det Tina Åmodt som fikk prisen, og det kan du lese mer om i denne bloggposten. 

JURYENS BEGRUNNELSE:
Noen rørte ved ham / det var lyder og form alle / steder han kom fra, skriver Kjell Heggelund i diktsamlingen Punkt 8 fra 1969. På slutten av sekstitallet kom et helt lite ras av markante litterære utgivelser i Norge, deriblant Paal-Helg Haugens Anne og Eldrid Lundens Mammy, blue. Bredden var stor og refleksjonsnivået høyt. Årets vinner av Stig Sæterbakkens Minnepris utviser, som sine langt eldre forgjengere, også en høy grad av bemerkelsesverdig følsomhet og tankekraft; gjennom diktekunsten settes verden i bevegelse som fra alle steder.
Det er et åpent og tidssensitivt blikk som her gjør sitt nedslag i litteraturen, og som til nå har forgreinet seg i tre relativt ulike diktsamlinger. Leser man forfatterskapet under ett, er det da også fristende å fremheve bredden i det hele, både hva gjelder tema og poetisk håndverk.
I diktdebuten, Ææå, fra 2012 skapte poeten et frapperende og ofte syngende univers med et ikke-menneskelig og undersjøisk perspektiv; diktene glir sølvskimrende inn i fiskenes og stimens rike, og en liten makrell blir representanten for det menneskenære og krevende livet. Ææå er både en alvorsstemt og humoristisk reise inn i det kompliserte samspillet mellom individ og samfunn.
Den andre utgivelsen, Bavian, kom to år senere, og gikk nok under radaren for mange lesere; her entrer poeten landjorda med et fandenivoldsk brak. Humoren og det forrykkede blikket på menneskene følges opp fra debutsamlingen, og også her fanges mennesket opp av dyrenes «kompetente» nærvær. Et sted står det for eksempel; "Noen ganger i livet ta på seg bavianansiktet / få øye på menneske, med dets sprekker. Diktene byr på seg selv, uhøytidelige og bråkjekke, og legger seg ofte tett opp mot det fortellende prosadiktet."
Likevel er det med den siste utgivelsen at juryen virkelig ser en fullbefaren poet. I Den egentlige kommunen får vinneren tradisjonelle poetiske sjangere som naturdiktet og kjærlighetsdiktet til å føles nyskapende og friske. Her avstemmes den sentrallyriske jeg-poesien mot en nyere, og mer språkkritisk skrivemåte, det hele utført med stort hell. Det er som om poeten vil framelske en type lyrikk, der det tradisjonelle naturdiktet manøvreres ned fra de mektige tinder og inn i et småby- og forstads-Norge av parkeringsplasser, fotballbaner og rundkjøringer. Dette grepet anvendes like uanstrengt på kjærlighetsdiktene i boka, forankret som de er i en ung og uspektakulær livsverden, men der det inderlige og sentimentale også finner sine plasser, uten å vike for de virkelig store spørsmålene i livet. Vi siterer; "Hvorfor lever vi, og hvorfor / er det så vakkert, / utenfra?" Morten Langeland formulerer dette spørsmålet både vakkert og gripende, og lar det også gjenspeiles i tittelen Den egentlige kommunen.
Diktene sikter mot det fellesmenneskelige, mot de eksistensielle grunnvilkårene vi alle er underlagt. Skjønnheten er tilgjengelig, vi må bare oppsøke den, sammen. Slik sett blir de fire langdiktene i Den egentlige kommunen, og ikke minst det første av disse diktene, om byen som våkner, et stort og lysende kjærlighetsdikt til fellesskapet med alle dets misdannelser, utilstrekkeligheter og ja, menneskesprekker.
Og avslutningsvis, når leste du sist en diktsamling som våger å runde av det hele med følgende spørsmål "vil du ha barn med meg?"
 Juryen har bestått av: 
Aasne Linnestå (Juryleder) – Olaf Haagensen – Solgunn Solli




Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…