Gå til hovedinnhold

Thorstein Thomsen : Frøken Narvik : Juritzen : 523 sider

Publisert i Altaposten 17. august 2016


Ukebladroman
Thorstein Thomsen har tidligere skrevet en rekke romaner, blant annet "At elske Charlotte" (2009) og den kritikerroste "Rock Hudson skal ikke dø i Ukraine" (2011). Thomson har også utgitt rundt 40 barnebøker, skrevet sanger og manuskripter til spillefilmer.
Anne Kyllingstad er hovedpersonen vi følger gjennom hele historien som begynner i Narvik i 1921. Anne vokser opp hos en lettere utviklingshemmet mor og besteforeldrene, og fra hun var 12 år gammel er det hun som tar det meste av ansvaret hjemme. Da bestefaren dør blir det bestemt at det store huset deres skal gjøres om til pensjonat og Anne, mora og bestemora gjør alt arbeidet selv. Anne er dyktig med det meste og hun drømmer om en fremtid langt unna barndomshjemmet, men med en mor som er avhengig av henne føler hun at hun må bli i Narvik.
I 1941 kommer en gruppe tyske soldater flyttende inn på pensjonatet, og det oppstår ganske raskt et intenst kjærlighetsforhold mellom tyske Christian og Anne. Dette forholdet varer i flere år. Anne blir gravid, men dette vet ikke Christian som blir overført til østfronten uten mulighet til å holde kontakt med Anne.  Christian blir tatt til fange av russiske soldater og overført til en arbeidsleir - Gulag, mens Anne må møte lokalbefolkningens sinne og raseri når graviditeten synes og alle skjønner at hun har hatt et forhold til en tysker. Hun føder en sønn, kaller ham opp etter sin nå savnede tyske soldat og flytter snauklipt, men rakrygget først til Oslo, etter hvert til København. Hun savner og lengter etter Christian, men tror han er død, samtidig som vi leser om hans kamp mot sult og overgrep i Gulag. Anne møter en ny mann og skaper seg et nytt liv med ham, og må ta vanskelige valg den dagen Christian slipper ut fra arbeidsleiren. Fortellingen skifter mellom Anne og Christian og noen bipersoner, men det fortelles strengt kronologisk. Det er dramatikk og store begivenheter, men romanen har mange svakheter.
Det første er språket. Det er til tider så naivt og banalt at det gjør vondt å lese. Jeg satt ofte med en følelse av å lese en god gammeldags ukebladroman. Jeg må gi et eksempel for å illustrere:
”Sakfører P. Anfinnsen er ny her. Han kommer sørfra. Han er rundt femti, virker noe stiv, gammeldags og ensom når han går bortover gaten med høy snipp og kalveskinnshansker fra London. Han sitter ved bordenden inne på det mørke kontoret. Det er vanskelig å forstå hvorfor han har slått seg ned her. Han passer ikke inn. Barten hans er tynn. Hendene hans er hvite og svake som en kvinnes. Han mangler kraft.”
Det andre er mangelen på dybde i karakterene og hvor lite de store følelsesmessige påkjenningene som mange av de blir utsatt for blir utdypet. Om det er et mord,  et samleie eller ettermiddagskaffe hos svigermor – alt foregår i samme tempo og med samme energinivå.
Det tredje er at romanen er alt for lang. Det pøses på med unødvendige opplysninger, det er nesten så jeg har lyst til å si at boka kunne ha blitt dobbelt så god hvis den var halvparten så lang.
Selve plottet er slett ikke så verst og selv om jeg syns språket var banalt så ville jeg likevel vite hva som skjedde med hovedpersonene. Fortellingen har en spenningskurve, men det mangler så mye i denne romanen at jeg ikke kan anbefale den til noen.
Terningkast 2


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam