Gå til hovedinnhold

Karin Bjørset Persen : Kineserne kommer! Juritzen : 251 sider

Publisert i Altaposten 26. oktober 2016 



På tide med fornyelse

Dette er den tredje boka Bjørset Persen skriver fra Bjørkvik med stort sett det samme persongalleriet. 
Forlaget har underkommunisert dette -  kanskje fordi de to første bøkene (Julebrevpikene og Nedlagte brudepiker) ble utgitt på et annet forlag. I Kineserne kommer er hovedpersonen Helene, bestevenninnen til Magnhild som var hovedpersonen i de først bøkene. Helene og Magnhild er veldig like karakterer, de reagerer likt på mange av de samme tingene, noe som kanskje ikke er så rart når det er snakk om bestevenninner, men som hovedpersoner blir de for like og dette forringer noe av 
bokas sjarm.

På kjærlighetens vinger

Helene eier den meget vellykkede bedriften «På kjærlighetens vinger», og bedriften har adresse i Bjørkvik, en fiktiv plass i Finnmark.  På kjærlighetens vinger vier brudepar fra hele verden, og de har mange oppdrag.  Bedriften tilbyr blant annet et populært og ganske absurd renselse og bryllupsritual ved Kaavensteinen i Porsangerfjorden.

Helene er også barnebokforfatter, men hun drømmer om å skrive en dyster internasjonal finansthriller. Den kinesiske forretningsmannen som prøvde å kjøpe opp store landområder på Svalbard og i Troms blir inspirasjonskilden hennes når hun begynner å skrive på en ny bok med Anniken fra Alta som hovedperson. Anniken drar på en bli kjent fest på Gargia fjellstue og der blir hun forelsket i sin medstudent Feng Wu fra Kina. Feng har gruelige planer om verdensherredømme, med oppkjøp av både det ene og det andre. Feng er ond og utspekulert og stakkars Anniken smelter som smør en varm sommerdag av Fengs tilnærmelser. Så skjer det ene mer utrolige enn det andre, og det er altså ikke måte på hva Feng mester. Han spiller blant annet på Alta Bluesfestival, og begeistrer publikum med sitt store talent.

Helenes veldige fantasi og skaperglede tar helt av, og tekstene blir helt grenseløse. Litt av problemet i denne boka beskriver Bjørset Persen godt selv når hun lar sin egen hovedperson tenke: «Dette er problemet med å være forfatter. Så mange muligheter. Jeg kan skrive hva som helst.» Og dette er hovedproblemet i boka -  fantasien flyter fritt, både i rammefortellingen og i boka hun lar hovedpersonen sin skrive. Det bobler over av fortellerglede, skrivelyst og snodige ideer, men jeg syns det tar for mye av, og lurte iblant på hvorfor boka ikke er strengere redigert?  Greit nok at dette skal være en koselig underholdningsroman, men det blir for mye fjas.

Det er et stort persongalleri og mange kommentarer til små og store problemstillinger i samfunnsdebatten, slik som dette lille stikket til kongen av fredagskveldene: «Fredrik Skavlan hadde kanskje hatt noe å lære. Prate mindre, lytte mer.»
Kanskje noe å tenke på for flere.

Terningkast 4


Kommentarer

  1. Jeg vet du har snakket varmt om disse julebrevene før, men jeg er fremdeles ikke helt overbevist. Ikke det at jeg er en sånn som starter på treern altså, men til og med enern har for mye kos og glede for meg, bare tanken på julebrev gjør at jeg får vondt der inne, (føles som magen men er sikkert sjela)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …