Gå til hovedinnhold

Karin Bjørset Persen : Kineserne kommer! Juritzen : 251 sider

Publisert i Altaposten 26. oktober 2016 



På tide med fornyelse

Dette er den tredje boka Bjørset Persen skriver fra Bjørkvik med stort sett det samme persongalleriet. 
Forlaget har underkommunisert dette -  kanskje fordi de to første bøkene (Julebrevpikene og Nedlagte brudepiker) ble utgitt på et annet forlag. I Kineserne kommer er hovedpersonen Helene, bestevenninnen til Magnhild som var hovedpersonen i de først bøkene. Helene og Magnhild er veldig like karakterer, de reagerer likt på mange av de samme tingene, noe som kanskje ikke er så rart når det er snakk om bestevenninner, men som hovedpersoner blir de for like og dette forringer noe av 
bokas sjarm.

På kjærlighetens vinger

Helene eier den meget vellykkede bedriften «På kjærlighetens vinger», og bedriften har adresse i Bjørkvik, en fiktiv plass i Finnmark.  På kjærlighetens vinger vier brudepar fra hele verden, og de har mange oppdrag.  Bedriften tilbyr blant annet et populært og ganske absurd renselse og bryllupsritual ved Kaavensteinen i Porsangerfjorden.

Helene er også barnebokforfatter, men hun drømmer om å skrive en dyster internasjonal finansthriller. Den kinesiske forretningsmannen som prøvde å kjøpe opp store landområder på Svalbard og i Troms blir inspirasjonskilden hennes når hun begynner å skrive på en ny bok med Anniken fra Alta som hovedperson. Anniken drar på en bli kjent fest på Gargia fjellstue og der blir hun forelsket i sin medstudent Feng Wu fra Kina. Feng har gruelige planer om verdensherredømme, med oppkjøp av både det ene og det andre. Feng er ond og utspekulert og stakkars Anniken smelter som smør en varm sommerdag av Fengs tilnærmelser. Så skjer det ene mer utrolige enn det andre, og det er altså ikke måte på hva Feng mester. Han spiller blant annet på Alta Bluesfestival, og begeistrer publikum med sitt store talent.

Helenes veldige fantasi og skaperglede tar helt av, og tekstene blir helt grenseløse. Litt av problemet i denne boka beskriver Bjørset Persen godt selv når hun lar sin egen hovedperson tenke: «Dette er problemet med å være forfatter. Så mange muligheter. Jeg kan skrive hva som helst.» Og dette er hovedproblemet i boka -  fantasien flyter fritt, både i rammefortellingen og i boka hun lar hovedpersonen sin skrive. Det bobler over av fortellerglede, skrivelyst og snodige ideer, men jeg syns det tar for mye av, og lurte iblant på hvorfor boka ikke er strengere redigert?  Greit nok at dette skal være en koselig underholdningsroman, men det blir for mye fjas.

Det er et stort persongalleri og mange kommentarer til små og store problemstillinger i samfunnsdebatten, slik som dette lille stikket til kongen av fredagskveldene: «Fredrik Skavlan hadde kanskje hatt noe å lære. Prate mindre, lytte mer.»
Kanskje noe å tenke på for flere.

Terningkast 4


Etiketter:

Kommentarer

  1. Ingalill.31. oktober 2016 kl. 15:54

    Jeg vet du har snakket varmt om disse julebrevene før, men jeg er fremdeles ikke helt overbevist. Ikke det at jeg er en sånn som starter på treern altså, men til og med enern har for mye kos og glede for meg, bare tanken på julebrev gjør at jeg får vondt der inne, (føles som magen men er sikkert sjela)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.
52 kommentarer
Les mer

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet
32 kommentarer
Les mer

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...
21 kommentarer
Les mer