Solgunn sitt

Publisert i Altaposten 27. desember 2016 Troverdig og fint om å føle seg utenfor Sara bor sammen med moren og faren og storesøsteren Emilie. Det ser ut som en ganske vanlig familie med rom for både gode samtaler, stress og vanlige hverdager. En dag dør mammas bestevenninne Karin og mamma er fryktelig trist. Men Sara er ikke noe trist, det eneste hun klarer e å tenke på er hvor glad hun er for at de ikke trenger å feire jul sammen med Karin og den irriterende sønnen hennes, Steinar,  slik de vanligvis gjør. Sara syns Steinar er den mest irriterende, bortskjemte og idiotiske ungen i hele verden.  Linde Hagerup har klart å gjøre både handlingsmønstret og språket til Sara troverdig. Sara er bare 9 år men hun har en god observasjonsevne. Her fra begravelsen til Karin: «Steinar satt på første benk sammen med en dame som var veldig gammel. Hun hadde så mye rynker at hun var helt krøllete. Hadde hun ikke bevega på seg, kunne hun like gjerne være død. Hun var...

Forbrukerprosa og voldsorgie Maestra er en bok som har fått mye oppmerksomhet på grunn av en del erotiske beskrivelser, men det er ikke sexen som er det største problemet. Judith er utdannet innenfor kunst, og jobber i en underordnet stilling ved et av de største auksjonshusene i London. Hun tjener dårlig, og har stort sett kjedelige arbeidsoppgaver, men hun håper at sjefen snart vil se hvor dyktig hun er og gi henne et hopp oppover, både på lønn og ansvarsstigen. Judith oppdager et alvorlig kunstfalskneri, og da hun konfronterer sjefen med dette får hun beskjed om å ta med seg tingene sine og forsvinne. Heldigvis for Judith har hun allerede en ekstrajobb i en bar der hun håver inn penger. Baren er av den sorten der kun vakre unge jenter blir ansatt, og de får prosenter av alkoholsalget. Judith er ekstremt vakker og har fått seg en beundrer, James, som kaster penger etter henne. James fremstilles som skikkelig ufyselig, og da han inviterer til weekend i Nice må hun h...

Det forrige blogginnlegget mitt viste bilder fra et slitent Vardø, men det er jo veldig vakkert der også! Her fra noen nydelige soltimer en dag i slutten av april 2016.

Jeg har vært noen turer i Vardø tidligere i år i forbindelse med UPrisen, og har skrevet et innlegg om det tidligere. Men nå følger to blogginnlegg med bilder fra Vardø - og i dette første innlegget er det den slitne utgaven av Vardø jeg viser. Alle bildene er tatt i sentrum av byen.  Kanskje ikke lenger en velferdsstasjon for fiskere? Men hvem vet? Ikke vet jeg om skatteetaten fremdeles har kontor bak denne døra, men særlig innbydende virker det ikke. Denne bilen hadde skilt på, og var parkert i gata, tydelig i daglig bruk, men med en dør som trenger ekstra hjelp for å holdes igjen.

Publisert i Altaposten 16. desember 2016  Lola Shoneyin : Baba Segis fire hustruer : Juritzen, 281 sider Ikke akkurat «Sister Wifes» Det er vanlig med polygami i Nigeria, og Lola Shoneyin har skrevet en roman som tar for seg denne praksisen. Bolanle har en bachelor fra universitetet og hun har fattige foreldre som har slitt og strevd for å gi henne og søsteren et bedre liv. Sjokket for familien er derfor stort da Bolanle gir beskjed om at hun skal gifte seg med en analfabet som ikke bare er ganske gammel og lite tiltrekkende, han har allerede 3 koner og 7 barn, og han bor sammen med dem alle. Bolanle flytter inn i huset sammen med de andre kvinnene og barna deres, men det som møter henne der er langt unna den tilsynelatende harmonien de av oss som har sett «sister wifes» kan få inntrykk av finnes i familier med fire koner. Mistroen mot Bolanle er sterk, ikke bare er det flere som skal dele på oppmerksomheten fra én mann, men de andre konene er redd Bolanle og d...

Publisert i Altaposten 2. desember 2016 Unike bilder og mange fine historier  Forfatter, journalist og formidler av lokal krigshistorie, Roger Albrigtsen er bosatt i Lakselv. Han har i mange år arbeidet med krigshistorie og han har truffet og blitt kjent med en rekke mennesker i løpet av disse årene. I denne boka lar han også leserne bli kjent med noen av disse og skjebnene deres.  Boka inneholder 25 historier fra Finnmark under andre verdenskrig, samt forord, etterord og et stedsnavnregister. Det er mange bilder her, de fleste fra private arkiver.  Det er uvant å lese en sakprosabok der forfatteren er så tydelig til stede som Albrigtsen er i flere av fortellingene. I Lebensborn 3409, der vi blir kjent med historien til Egil Becker er dette svært tydelig. Jeg fikk umiddelbart en «Tore på sporet» følelse. Ikke bare skulle forfatteren og Egil Becker reise sammen til Tyskland for å finne Egils familie, men det var noe med språket og stemningen i ...