Gå til hovedinnhold

Roger Albrigtsen : Krigens vitner : K-dokumentar, 237 sider

Publisert i Altaposten 2. desember 2016




Unike bilder og mange fine historier 


Forfatter, journalist og formidler av lokal krigshistorie, Roger Albrigtsen er bosatt i Lakselv. Han har i mange år arbeidet med krigshistorie og han har truffet og blitt kjent med en rekke mennesker i løpet av disse årene. I denne boka lar han også leserne bli kjent med noen av disse og skjebnene deres. 

Boka inneholder 25 historier fra Finnmark under andre verdenskrig, samt forord, etterord og et stedsnavnregister. Det er mange bilder her, de fleste fra private arkiver. 
Det er uvant å lese en sakprosabok der forfatteren er så tydelig til stede som Albrigtsen er i flere av fortellingene. I Lebensborn 3409, der vi blir kjent med historien til Egil Becker er dette svært tydelig. Jeg fikk umiddelbart en «Tore på sporet» følelse. Ikke bare skulle forfatteren og Egil Becker reise sammen til Tyskland for å finne Egils familie, men det var noe med språket og stemningen i teksten som ga meg disse assosiasjonene. Men det var en fin og rørende historie, men et uvanlig fortellergrep. 

Det var mange grusomme skjebner, og mye sult, frost og død i Finnmark under krigsårene. Albrigtsen har fordelt historiene slik at det også blir plass til de mindre dramatiske hendelsene. Vi får f.eks historien til Edel Berit Kristine Klemetsdatter Hætta Eriksen fra Kautokeino, som selv om hun opplevde krigen i Finnmark ikke opplevde noen nød. Familien hadde mat nok og de sultet aldri. 

Det er lite skrivefeil i boka, men jeg mener at teksten kunne ha vært arbeidet mer med. Språket er effektivt, budskapet kommer frem og det er jo tross alt det viktigste, men likevel savner jeg et bedre språk. 

Jeg har de siste årene lest en god del av de bøkene som er blitt skrevet om Finnmark og andre verdenskrig, og hver eneste av disse bøkene er viktig, slik også Albrigtsen siste bok er. Enkelte av historiene som finnes i Krigens vitner har jeg lest om i andre bøker, mens andre var helt nye for meg. I en bok med så mange historier blir det fort at noen av historiene overlapper hverandre, slik er det også her. Men samtidig gjør ikke dette så mye, hver enkelt har sin egen unike historie og det er viktig at det finnes bøker der disse historiene kommer frem. Det er ikke så mange igjen som husker hvordan det var å leve i et Finnmark i krig, så takk til Roger Albrigtsen som gjør en stor jobb med formidlingen av vår nære krigshistorie

Terningkast 4

Kommentarer

  1. Jeg noterer som vanlig nord-bøkene og tenkter på deg hver gang jeg her på bokhandel/bib og jeg ser ei bok nord for namdal'n. Den dagen altaværingene skal stemme over hvem som får statue på torget, skal jeg ta mitt første minifly og legge inn en dobbelstemme. (De kløktigste blir aldri tatt i valgfusk)..

    SvarSlett
    Svar
    1. Og jeg er som vanlig litt treg å svare, men støtter selvfølgelig forslaget ditt om statue på torget. Det må jo være det minste jeg kan forvente. Det er fint å lese og skrive om nord-bøker som du kaller det. Spesielt morsomt er det når bøkene er fra Finnmark, utfordringen kan være at man etter noen år i samme bransje blir kjent med forfatterne/redaktørne og da blir det for meg en umulig oppgave å anmelde bøkene.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.