Gå til hovedinnhold

L. S. Hilton : Maestra : Tiden, 362 sider



Forbrukerprosa og voldsorgie


Maestra er en bok som har fått mye oppmerksomhet på grunn av en del erotiske beskrivelser, men det er ikke sexen som er det største problemet.
Judith er utdannet innenfor kunst, og jobber i en underordnet stilling ved et av de største auksjonshusene i London. Hun tjener dårlig, og har stort sett kjedelige arbeidsoppgaver, men hun håper at sjefen snart vil se hvor dyktig hun er og gi henne et hopp oppover, både på lønn og ansvarsstigen. Judith oppdager et alvorlig kunstfalskneri, og da hun konfronterer sjefen med dette får hun beskjed om å ta med seg tingene sine og forsvinne. Heldigvis for Judith har hun allerede en ekstrajobb i en bar der hun håver inn penger. Baren er av den sorten der kun vakre unge jenter blir ansatt, og de får prosenter av alkoholsalget. Judith er ekstremt vakker og har fått seg en beundrer, James, som kaster penger etter henne. James fremstilles som skikkelig ufyselig, og da han inviterer til weekend i Nice må hun ha med seg venninnen Mercedes for hjelp med å underholde ham. Judith er glad i brutal sex, hardcore tror jeg må være riktig beskrivelse her, og hun gjør det som må til får å seg nye klær og de riktige skoene. 

Det pøses på med navn på motedesignere, og jeg er så lite oppdatert på kjendisfronten at jeg knapt hadde hørt om halvparten.

«Jeg hadde brukt noen av femtilappene fra James til å skaffe utstyr til reisen. En mørkebrun flettet skinnveske og matchende nett, som kunne se ut som Bottega Veneta, fra en liten butikk i Marleybone, en svart knytebikini fra Eres, Tom Ford –solbriller, et Vuitton Sprouse-skjerf i turkis og beige.»

I Nice shoppes det så hardt at det ryker av kredittkortene og jentene koser seg helt til det blir kveld og James vil underholdes i senga. Men Judith og Mercedes blander en passende dose sovetabletter i drinken hans og dermed har de kvelden fri slik at de kan dra på fest med de som er både kjekke og rike. Dessverre tålte ikke James mixsen med alkohol og piller og når jentene kommer hjem ligger han død i senga. Dermed starter en heseblesende flukt fra den ene millionæren, eller milliardæren til den andre, der Judith etter hvert får flere liv på samvittigheten.

Forlaget reklamerer med at dette er mørk erotikk i en internasjonal boksensasjon. Det eneste sensasjonelle her er hvor ufattelig lite smart politiet i Europa er. Under Judiths høye hæler ligger det maltrakterte lik fra både mafiaen og politiet, men enn så lenge har hun klart å skjule sporene sine godt. Det kommer snart en bok to, og om hun fortsetter sin høyhælte marsj over mannekropper tviler jeg sterkt på at jeg gidder å sjekke ut. 

I begynnelsen av romanen, før den utagerende sexen og de voldsomme mordene var dette en ganske grei historie med fine observasjoner av hvordan klassedelingen i samfunnet fungerer. Jeg tenkte på den franske sosiologen Bourdieu mens jeg leste, og funderte litt på om jeg skulle anmelde boka og bruke noen av hans teorier. Men på side 30 skjønte jeg at dette var en veldig dårlig idè, og Bourdieu ville vel ha snudd seg i graven hvis han visste at hans navn var trukket inn i en så vovete tekst som dette.

Terningkast 2


Kommentarer

  1. Ser at vi er ganske så enige om denne boken :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, men det finnes en del der ute som syns boka er helt vidunderlig - utrolig nok.

      Slett
  2. Du store min da. Her endrer formatet seg fra dag til dag.
    Veldig lett å få oversikt med dette, har noen ganger vurdert det selv, men du vet hvor adventureseeking jeg er.. fixer ingenting som ikke er ødelagt.. skulle dog ønske dette var noe man kunne ha som - tillegg, en overiktsknapp eller noe.
    Uansett.. formatet gjorde at jeg kjapt så at du hadde lest Maestra, det gjør jeg også, i skrivende øyeblikk, ca halveis, og selv om det er so so dårlig, lar jeg meg gladelig underholde, dårligere enn 50shades er det ihvertfall ikke. Leser kun fordi jeg fikk toern i posten.

    (Tror fremdeles det er noe galt med kommentarene, denne gangen kloke av skade, kopierer jeg før publisering).

    SvarSlett
  3. Du har helt rett - det er noe tull med kommentarfeltet, men jeg jobber med å få rettet det. Får ikke lest kommentarene, ser bare at det er kommentert. Men jeg har jo lest din kommentar på epost først, så jeg vet hva du har skrevet.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam