Gå til hovedinnhold

Olivier Truc : Vargsundet : Cappelen Damm, 445 sider

Publisert i Altaposten 24. januar 2017




Miljøkrim fra Hammerfest


Med en reinjagende ordfører som blir beskrevet som et politisk dyr, gamle og unge nordsjødykkere med sine skader, reindriftsamer i kamp mot myndighetene og en grådig oljenæring som går over stadig flere lik for å få en større andel av oljekaka blir Vargsundet en bok det er ganske fornøyelig å lese – kanskje spesielt for oss som ikke er fra Hammerfest.

Den franske journalisten Olivier Truc viser en forbløffende god kunnskap om Finnmark og den samiske kulturen i sin andre kriminalroman der det meste av handlinga er lagt til Kvalsund og Hammerfest. I Trucs forrige roman, 40 dager uten skygge (2014)  ble vi kjent med Nina Nansen og Klemet Nango fra reinpolitiet, og det er disse to som etter hvert får åtte til dels spektakulære mord i fanget.

Den grådige oljenæringa

I Hammerfest møtes ofte en liten gruppe menn på Isbjørnklubben etter ordinær åpningstid. Byens sleipeste mann, eiendomsmegleren Tikkanen er vert. Det diskes opp med god mat og drikke til den lille gruppen som består av representanter fra oljenæringa, samt ordfører Lars Fjordsen. Fjordsen er den mest sjarmerende ordfører en by kan ha, han engasjerer seg sterkt i reinplagen som hjemsøker byen hver vår og sommer. Ja, ordføreren jager selv reinen ut av byen. Men ordføreren er også opptatt av å få nye arbeidsplasser. Han drømmer om  ny stor flyplass og nye olje og gassfunn som skal sikre Hammerfest skatteinntekter langt inn i neste årtusen.  At reinen vil beite der de alltid har beitet ser han stort på. Alt for fremskrittet. Vennene hans i Isbjørnklubben er også av samme støpning. Alle vil ha sin del av oljekaka. Av mennene som ofte møttes på Isbjørnklubben er det flere som blir drept. Hvem som står bak blir avslørt så langtrukkent og kjedelig at det er som å slippe lufta sakte ut av en luftmadrass.

Slik Truc også gjorde i forrige bok tegner han aktørene så karikert at det er på grensen til komisk. Bill Steel, fra det amerikanske firmaet South Petroleums kan tjene som eksempel. Han er grovbygd med tyrenakke og utstående bankende blodårer, har ofte en sigar i munnen og på fritiden ønsker han helst besøk av russiske horer. Eiendomsmegler Tikkanen byr gjerne på russiske horer som kommer med fly fra Murmansk til Kirkenes. I Kirkenes blir de hentet på flyplassen og kjørt til Skaidi der Tikkanen og en reindriftsutøver venter på dem. Reindriftsutøveren kjører gjestearbeiderne fra Murmansk inn på fjellet og plassere dem i en gompi, langt vekk fra nysgjerrige blikk.

Kunnskap om samiske forhold

Det er mye som fungerer bra i denne kriminalromanen, blant annet viser Olivier Truc en dyp forståelse for reindrifta og deres behov. Han viser også en stor respekt for det samiske miljøet, selv om han heller ikke i beskrivelsene av det samiske miljøet klarer å unngå stereotyper. Kapitlene er korte, og språket er bra, selv om jeg har flere innvendinger mot oversettelsen. Blant annet det smått absurde i at folk i Finnmark setter seg på skuteren for å dra til fjells på piknik. I tillegg er boka alt for lang og har for mange store tema knyttet opp mot de mange dødsfallene/drapene. 

For meg virker det som om forfatteren har et genuint ønske om å rette oppmerksomheten mot Nordkalotten og det som skjer her av overgrep mot naturen, og så bruker han krimsjangeren for å nå ut til publikum. Men han overdriver og vil for mye. Innholdet i Vargsundet hadde dekket 10 romaner.

Terningkast 3




Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Tina Lisø : Bare en tanke : 76 sider

Nydelige dikt om hverdagen og kjærligheten som gjør deg bevisst kraften av å være NÅ!
Det er ikke sånn at jeg kjenner Tina kjempegodt, men jeg kjenner henne litt, og alt det jeg vet fra møtene med henne, og fra det folk forteller om møtene med henne gjør at jeg kan si at den boka som hun nå gir ut er en typisk Tinabok.
Tina er altså ganske nydelig, og hun sprer varme og glede både personlig og nå gjennom egen poesi. Jeg har fulgt henne på Instagram i flere år, og da hun begynte å legge ut dikt ble jeg litt forbauset over at hun ikke nevnte forfatteren til diktene! Kanskje hun ikke visste at det var ansett som lite heldig å publisere dikt uten å kreditere den som hadde skrevet verket? Tenke jeg. Men der tok jeg jo gruelig feil, for diktene var det jo Tina selv som hadde skrevet. Jeg deler tre dikt fra samlingen, og jeg kan jo ikke anmelde denne siden jeg kjenner Tina, men jeg kan fortelle om den og jeg kan si at jeg syns at boka er helt nydelig!


Trenger bare noen minutter
Trekker meg ba…

Bokbloggertreff og Kapittel i Stavanger - Stor grad av gledings!

Årets bokbloggertreff er lagt til Stavanger i forbindelse med litteraturfestivalen Kapittel, og det gir meg en glimrende anledning til å besøke Stavanger for første gang. Jeg gleder meg stort, og flybilletter og hotellrom er bestilt for mange måneder siden. 


Når man leser hundrevis av bøker i året og ELSKER å snakke om leseopplevelsene det gir, sier det seg selv at å treffe andre likesinnede byr på mange positive opplevelser, noe erfaringer fra tidligere bokbloggertreff og litteraturfestivaler bekrefter. Det at bokbloggtreffet er lagt til Kapittelfestivalen gjør at forventingene blir enda høyere, og hver gang jeg leser programmet krysser jeg av nye spennende programposter. I sted oppdaget jeg for eksempel arrangementet: Danmark i krig og Sameland i opprør -  torsdag klokka 16.30  med  Kaspar Colling Nielsen og Tharaniga Raja. Dit skal jeg! Heldigvis kolliderer det verken med Janne Stigen Drangsholt og Winterkrigen som starter klokka 15, eller skrivekurset med Ivo de Figueiredo som sta…

Engelske lydbøker

De siste månedene har jeg fått helt dilla på engelske lydbøker, og jo lengre de er, jo bedre er det. Favoritten så langt er The Crimson Petal and the White av Michel Faber. Den er på litt under 42 timer, nydelig lest av Jill Tanner. Boka fikk strålende kritikker da den kom ut, og BBC lagde en miniserie. Cappelen Damm har gitt ut boka i sin stjerneserie, og jeg anbefaler den til alle som liker historiske romaner med sterke kvinner i hovedrollen. Det var Ingalill som satte meg på sporet av denne boka, og her er hennes omtale av boka. 
John Hart er en amerikansk forfatter jeg liker godt. Brødrene fra Iron House, Ved elven og Det siste barnet hørte jeg som norske lydbøker, mens jeg leste og anmeldte Syndenes forlatelse   Nå har jeg hørt The King of Lies, en bok som kom på norsk i 2006, men den var den eneste av John Hart sine utgivelser jeg ikke hadde lest. Helt tilfeldig oppdaget jeg at den lå på Storytel, og 13 timer gikk unna som et jessunavn, som vi sier her i Finnmark. Boka er godt les…