Publisert i Altaposten 24. januar 2017
Miljøkrim fra Hammerfest
Med en reinjagende ordfører som blir beskrevet
som et politisk dyr, gamle og unge nordsjødykkere med sine skader,
reindriftsamer i kamp mot myndighetene og en grådig oljenæring som går over
stadig flere lik for å få en større andel av oljekaka blir Vargsundet en bok
det er ganske fornøyelig å lese – kanskje spesielt for oss som ikke er fra
Hammerfest.
Den franske journalisten Olivier Truc viser en
forbløffende god kunnskap om Finnmark og den samiske kulturen i sin andre
kriminalroman der det meste av handlinga er lagt til Kvalsund og Hammerfest. I
Trucs forrige roman, 40 dager uten skygge (2014) ble vi kjent med Nina Nansen og Klemet Nango fra reinpolitiet,
og det er disse to som etter hvert får åtte til dels spektakulære mord i
fanget.
Den grådige oljenæringa
I Hammerfest møtes ofte en liten gruppe menn på
Isbjørnklubben etter ordinær åpningstid. Byens sleipeste mann, eiendomsmegleren
Tikkanen er vert. Det diskes opp med god mat og drikke til den lille gruppen
som består av representanter fra oljenæringa, samt ordfører Lars Fjordsen.
Fjordsen er den mest sjarmerende ordfører en by kan ha, han engasjerer seg
sterkt i reinplagen som hjemsøker byen hver vår og sommer. Ja, ordføreren jager
selv reinen ut av byen. Men ordføreren er også opptatt av å få nye
arbeidsplasser. Han drømmer om ny
stor flyplass og nye olje og gassfunn som skal sikre Hammerfest skatteinntekter
langt inn i neste årtusen. At
reinen vil beite der de alltid har beitet ser han stort på. Alt for
fremskrittet. Vennene hans i Isbjørnklubben er også av samme støpning. Alle vil
ha sin del av oljekaka. Av mennene som ofte møttes på Isbjørnklubben er det
flere som blir drept. Hvem som står bak blir avslørt så langtrukkent og
kjedelig at det er som å slippe lufta sakte ut av en luftmadrass.
Slik Truc også gjorde i forrige bok tegner han
aktørene så karikert at det er på grensen til komisk. Bill Steel, fra det
amerikanske firmaet South Petroleums kan tjene som eksempel. Han er grovbygd
med tyrenakke og utstående bankende blodårer, har ofte en sigar i munnen og på
fritiden ønsker han helst besøk av russiske horer. Eiendomsmegler Tikkanen byr
gjerne på russiske horer som kommer med fly fra Murmansk til Kirkenes. I Kirkenes
blir de hentet på flyplassen og kjørt til Skaidi der Tikkanen og en
reindriftsutøver venter på dem. Reindriftsutøveren kjører gjestearbeiderne fra
Murmansk inn på fjellet og plassere dem i en gompi, langt vekk fra nysgjerrige
blikk.
Kunnskap om samiske forhold
Det er mye som fungerer bra i denne kriminalromanen,
blant annet viser Olivier Truc en dyp forståelse for reindrifta og deres behov.
Han viser også en stor respekt for det samiske miljøet, selv om han heller ikke
i beskrivelsene av det samiske miljøet klarer å unngå stereotyper. Kapitlene er
korte, og språket er bra, selv om jeg har flere innvendinger mot oversettelsen.
Blant annet det smått absurde i at folk i Finnmark setter seg på skuteren for å
dra til fjells på piknik. I tillegg er boka alt for lang og har for mange store
tema knyttet opp mot de mange dødsfallene/drapene.
For meg virker det som om forfatteren har et
genuint ønske om å rette oppmerksomheten mot Nordkalotten og det som skjer her
av overgrep mot naturen, og så bruker han krimsjangeren for å nå ut til
publikum. Men han overdriver og vil for mye. Innholdet i Vargsundet hadde
dekket 10 romaner.
Terningkast 3
Kommentarer
Legg inn en kommentar