Gå til hovedinnhold

Anneli Klepp : Ante-Mattis og Rambo – De uslåelige på vidda : Gyldendal, 152 sider

Publisert i Altaposten 18. april 2017 



God gammel sametradisjon?

Anneli Klepp er født og oppvokst i Kirkenes. Hun er utdannet adjunkt og har jobbet som lærer i mange år, både i barne- og ungdomsskolen. Hun bor nå på Bekkestua utenfor Oslo. Klepp har skrevet en rekke bøker siden debuten i 2006, bare på Gyldendal står hun oppført med 22 barnebøker.

Ante-Mattis bor sammen med foreldrene, storesøsknene og den lille hunden Rambo. Faren er reindriftssame og veldig opptatt av at alt skal følge god gammel sametradisjon. Men faren til Ante-Mattis vet egentlig ikke så godt hva som er god gammel sametradisjon og dermed tar han mange ubetenksomme avgjørelser.

Det store mysteriet

Faren til Ante-Mattis er veldig bekymret. De største reinbukkene dør uten noen grunn, og de andre som eier rein i området opplever det samme. Dette er et mysterium og han bestemmer seg for å ta med seg den eldste sønnen sin ut på vidda der de skal møte de andre reindriftsutøverne for å diskutere hva som kan ha skjedd. Ante-Mattis tror han kan løse mysteriet, men han får ikke være med. På en snedig måte klarer han likevel å lure seg med på turen. Han har spesielle evner som gjør at han kan snakke med dyr, og denne ganske uvanlige egenskapen kommer etter hvert til å bli noe de andre ser nytten av.

Dramatiske scener med humpete snøscooterkjøring i rasende fart og presise lassokast blandet med en ganske forstokket storebror og en intelligent storesøster gjør boka både morsom og litt spennende. Når historiens skurk dukker opp er det ganske lett å skjønne at han er skurk, han både ser og oppfører seg skurkeaktig. Den store overraskelsen kommer med den 400 kg tunge moskusen Moskvitsj  som dukker opp på snescenen og forandrer spillereglene.

Det skjer mye på disse drøyt 150 sidene, og tempoet i fortellingen er av typen full gass.  Handlingen foregår i løpet av et døgn og det er et stort persongalleri der flere endrer personlighet fra slem til snill i løpet av kort tid.

Dette er en barnebok som forlaget mener passer for barn i alderen 9- 13 år. Jeg vurderer det slik at dette er en bok som egner seg for de som er ganske gode til å lese. Det er mange vanskelige og lange ord her og ganske mye tullball slik som hvordan moskusen Moskvitsj fikk navnet sitt – og da fortalt på moskusspråk til Ante-Mattis:

" Moskvitsj sier at han ikke akkurat er russer. Men en gang for lenge, lenge siden kolliderte gammelonkelen hans med en bil som var av det russiske merket Moskvitsj. Bilen overlevde, men den stakkars gammelonkelen døde. Da moren til Moskvitsj fikk sin første sønn, altså Moskvitsj, oppkalte hun ham etter bilen, for hun ville at Moskvitsj skulle bli sterkere enn……." 

Anneli Klepp formidler med en voldsom fantasi og fortellerglede – og resultatet er en morsom barnebok som tuller med det meste. Odd Henning Skyllingstad har hatt ansvaret for illustrasjonene. De enkle strektegningene er med på å utvide leseopplevelsen med liv og energi som gir en ekstra dimensjon til teksten.

Terningkast 4

Kommentarer

  1. Denne så jeg de hadde på ebokbib, og det spørs nok om jeg ikke må ta en kikk! Her har vi ikke tamrein eller reindriftsamer, men villrein har vi, og det er alltid like spennende å følge med på flokkene når de kommer tilbake fra vinterbeitet...

    SvarSlett
    Svar
    1. Villrein har jeg aldri sett :) - men tusenvis av tamrein, som sikkert ser veldig vill ut der de vandrer i store flokker, eller alene.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokbloggertreff og Kapittel i Stavanger - Stor grad av gledings!

Årets bokbloggertreff er lagt til Stavanger i forbindelse med litteraturfestivalen Kapittel, og det gir meg en glimrende anledning til å besøke Stavanger for første gang. Jeg gleder meg stort, og flybilletter og hotellrom er bestilt for mange måneder siden. 


Når man leser hundrevis av bøker i året og ELSKER å snakke om leseopplevelsene det gir, sier det seg selv at å treffe andre likesinnede byr på mange positive opplevelser, noe erfaringer fra tidligere bokbloggertreff og litteraturfestivaler bekrefter. Det at bokbloggtreffet er lagt til Kapittelfestivalen gjør at forventingene blir enda høyere, og hver gang jeg leser programmet krysser jeg av nye spennende programposter. I sted oppdaget jeg for eksempel arrangementet: Danmark i krig og Sameland i opprør -  torsdag klokka 16.30  med  Kaspar Colling Nielsen og Tharaniga Raja. Dit skal jeg! Heldigvis kolliderer det verken med Janne Stigen Drangsholt og Winterkrigen som starter klokka 15, eller skrivekurset med Ivo de Figueiredo som sta…

Tina Lisø : Bare en tanke : 76 sider

Nydelige dikt om hverdagen og kjærligheten som gjør deg bevisst kraften av å være NÅ!
Det er ikke sånn at jeg kjenner Tina kjempegodt, men jeg kjenner henne litt, og alt det jeg vet fra møtene med henne, og fra det folk forteller om møtene med henne gjør at jeg kan si at den boka som hun nå gir ut er en typisk Tinabok.
Tina er altså ganske nydelig, og hun sprer varme og glede både personlig og nå gjennom egen poesi. Jeg har fulgt henne på Instagram i flere år, og da hun begynte å legge ut dikt ble jeg litt forbauset over at hun ikke nevnte forfatteren til diktene! Kanskje hun ikke visste at det var ansett som lite heldig å publisere dikt uten å kreditere den som hadde skrevet verket? Tenke jeg. Men der tok jeg jo gruelig feil, for diktene var det jo Tina selv som hadde skrevet. Jeg deler tre dikt fra samlingen, og jeg kan jo ikke anmelde denne siden jeg kjenner Tina, men jeg kan fortelle om den og jeg kan si at jeg syns at boka er helt nydelig!


Trenger bare noen minutter
Trekker meg ba…

Engelske lydbøker

De siste månedene har jeg fått helt dilla på engelske lydbøker, og jo lengre de er, jo bedre er det. Favoritten så langt er The Crimson Petal and the White av Michel Faber. Den er på litt under 42 timer, nydelig lest av Jill Tanner. Boka fikk strålende kritikker da den kom ut, og BBC lagde en miniserie. Cappelen Damm har gitt ut boka i sin stjerneserie, og jeg anbefaler den til alle som liker historiske romaner med sterke kvinner i hovedrollen. Det var Ingalill som satte meg på sporet av denne boka, og her er hennes omtale av boka. 
John Hart er en amerikansk forfatter jeg liker godt. Brødrene fra Iron House, Ved elven og Det siste barnet hørte jeg som norske lydbøker, mens jeg leste og anmeldte Syndenes forlatelse   Nå har jeg hørt The King of Lies, en bok som kom på norsk i 2006, men den var den eneste av John Hart sine utgivelser jeg ikke hadde lest. Helt tilfeldig oppdaget jeg at den lå på Storytel, og 13 timer gikk unna som et jessunavn, som vi sier her i Finnmark. Boka er godt les…