Gå til hovedinnhold

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 



Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen

Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.

Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson.
Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en del fantasy her, med et samisk vanntroll i en fremtredende posisjon. I tillegg flettes det inn mye kunnskap om gammel gårdsdrift, seterdrift og innlandsfiske. Jeg tar med et utdrag fra boka der Jenne skal farge et sauskinn med en teknikk og ingredienser som ikke kan kalles annet enn svært lokale:

”Hun kom på at hun ville gi skinnet farge av kvister av skierri, kanskje farge ulla i en rødbrun farge før hun kardet og spant garnet. Fargen visste hun var å finne i både mose og lav. Kvistene fra dvergbjørka, skierri, ville gi ulla på fellen en lys og varmoransje-gulfarge. Àhkku hadde lært henne at fargen festet seg mye bedre til ulla dersom hun støtte skifer til et fint pulver og blandet det i når fargen skulle kokes.” s. 184

Stor fortellerglede

Denne boka er utgitt på det som kalles ”Eget forlag”. Det vil si at forfatteren tar kontakt med et trykkeri, og gjør alt arbeidet med boka selv. Når man utgir bøker på denne måten har man ikke det store apparatet som hjelper de mer etablerte forfatterne til å få et godt sluttresultat. De aller fleste som leverer inn et manus og som får boka utgitt på et forlag må gjennom flere runder med manusvask og korrekturlesning før boka er klar for salg. Denne boka bærer tydelig preg av at den mangler disse gjennomgangene. Her er mange kommafeil, og/å feil og en del setninger som ikke henger helt sammen. Jeg bestemte meg veldig tidlig i lesningen at jeg ikke skulle fokusere så mye på det som manglet, og heller prøve å fange forfatterens prosjekt. Jeg syns Mona Tau Isaksen viser en stor fortellerglede og fantasi, og det er fine og til dels troverdige karakterer i et kjent landskap hun har klart å skrive frem. Det er sikkert veldig mange altaværinger og dalinger som vil ha stor glede av denne romanen. Jeg tror forfatteren er svanger med en oppfølger, og da håper jeg hun vil bruke mer tid på manus- og språkvask.

Kommentarer

  1. (Får litt fremmedfrykt når jeg vandrer inn her, fint, men litt skremmende. Du er den andre bloggen idag som plutselig har skiftet (eller jeg har sikkert fått med meg at dere har skiftet tidligere, men du vet, når man ser lik ut i 10 år, tar en tid for man venner seg. Noen av oss ihvertfall)

    Superlokalt. Jeg noterer, men styrter ikke til biblioteke, (eller ehm, trykkeriet).

    SvarSlett
    Svar
    1. Superlokalt - tror ikke du får tak i den andre plasser enn hos forfatteren, som virker veldig trivelig og dyktig på alle områder. Jeg var på boklanseringen, og da sa hun noe om prosessen som hadde ført frem til denne boka, og jeg likte veldig godt begrunnelsen hennes for å skrive, og noe av motivasjonen: Hun likte å skrive, og hun hadde jo klart å skrive en masteroppgave, så klart at hun kunne skrive en bok! Liker slikt!

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokbloggertreff og Kapittel i Stavanger - Stor grad av gledings!

Årets bokbloggertreff er lagt til Stavanger i forbindelse med litteraturfestivalen Kapittel, og det gir meg en glimrende anledning til å besøke Stavanger for første gang. Jeg gleder meg stort, og flybilletter og hotellrom er bestilt for mange måneder siden. 


Når man leser hundrevis av bøker i året og ELSKER å snakke om leseopplevelsene det gir, sier det seg selv at å treffe andre likesinnede byr på mange positive opplevelser, noe erfaringer fra tidligere bokbloggertreff og litteraturfestivaler bekrefter. Det at bokbloggtreffet er lagt til Kapittelfestivalen gjør at forventingene blir enda høyere, og hver gang jeg leser programmet krysser jeg av nye spennende programposter. I sted oppdaget jeg for eksempel arrangementet: Danmark i krig og Sameland i opprør -  torsdag klokka 16.30  med  Kaspar Colling Nielsen og Tharaniga Raja. Dit skal jeg! Heldigvis kolliderer det verken med Janne Stigen Drangsholt og Winterkrigen som starter klokka 15, eller skrivekurset med Ivo de Figueiredo som sta…

Tina Lisø : Bare en tanke : 76 sider

Nydelige dikt om hverdagen og kjærligheten som gjør deg bevisst kraften av å være NÅ!
Det er ikke sånn at jeg kjenner Tina kjempegodt, men jeg kjenner henne litt, og alt det jeg vet fra møtene med henne, og fra det folk forteller om møtene med henne gjør at jeg kan si at den boka som hun nå gir ut er en typisk Tinabok.
Tina er altså ganske nydelig, og hun sprer varme og glede både personlig og nå gjennom egen poesi. Jeg har fulgt henne på Instagram i flere år, og da hun begynte å legge ut dikt ble jeg litt forbauset over at hun ikke nevnte forfatteren til diktene! Kanskje hun ikke visste at det var ansett som lite heldig å publisere dikt uten å kreditere den som hadde skrevet verket? Tenke jeg. Men der tok jeg jo gruelig feil, for diktene var det jo Tina selv som hadde skrevet. Jeg deler tre dikt fra samlingen, og jeg kan jo ikke anmelde denne siden jeg kjenner Tina, men jeg kan fortelle om den og jeg kan si at jeg syns at boka er helt nydelig!


Trenger bare noen minutter
Trekker meg ba…

Engelske lydbøker

De siste månedene har jeg fått helt dilla på engelske lydbøker, og jo lengre de er, jo bedre er det. Favoritten så langt er The Crimson Petal and the White av Michel Faber. Den er på litt under 42 timer, nydelig lest av Jill Tanner. Boka fikk strålende kritikker da den kom ut, og BBC lagde en miniserie. Cappelen Damm har gitt ut boka i sin stjerneserie, og jeg anbefaler den til alle som liker historiske romaner med sterke kvinner i hovedrollen. Det var Ingalill som satte meg på sporet av denne boka, og her er hennes omtale av boka. 
John Hart er en amerikansk forfatter jeg liker godt. Brødrene fra Iron House, Ved elven og Det siste barnet hørte jeg som norske lydbøker, mens jeg leste og anmeldte Syndenes forlatelse   Nå har jeg hørt The King of Lies, en bok som kom på norsk i 2006, men den var den eneste av John Hart sine utgivelser jeg ikke hadde lest. Helt tilfeldig oppdaget jeg at den lå på Storytel, og 13 timer gikk unna som et jessunavn, som vi sier her i Finnmark. Boka er godt les…