Gå til hovedinnhold

Klosteret av Zakhar Prilepin – utgitt på Cappelen Damm 2018 – 752 sider


Marit Bjerkeng har oversatt denne ganske så kompliserte boka fra russisk, og hun har gjort en formidabel jobb – selvfølgelig! Jeg leste boka i påska, og nå noen måneder senere er det jo alt for sent å skulle anmelde boka, så det skal jeg ikke forsøke å gjøre, men jeg kan skrive litt om leseopplevelsen – før – under og etter.

Men først, min favorittfortelling fra boka – direkte sitert fra side 8 og 9 :

«Selve tuluppen var som et eldgammelt sagn – vi trodde fullt og fast på det: Den var blitt båret av syv generasjoner, som enda ikke hadde klart å slite den ut – hele slekten vår hadde varmet seg og fått varmen i seg igjen i ullen; med tuluppen dekket de også over nyfødte kalver og grisunger som kom til verden vinterstid. De ble båret over i huset, så de ikke skulle fryse ihjel i uthuset. Inne i de enorme ermene var det fullt mulig for en stillferdig husmusfamilie å bli boende i årevis, og om man grov og lette lenge nok i tuluppens avkroker og smug, gikk det an å finne makhorkatobakk som oldefaren til oldefar ikke hadde fått røkt et hundreår tidligere, et bånd fra brudedrakten til min bestemors beste- mor, eller en halvspist sukkerbit som min far i sin sultne etterkrigsbarn- dom hadde mistet og lett etter i tre dager, men aldri funnet igjen.
Men jeg fant den og spiste den med tobakksrusk fra makhorkaen på.
Da oldefar døde, ble tuluppen kastet. Det hjalp ikke hva jeg enn fant på for å si imot, den var blitt et avfeldig og stinkende gammelt filleplagg. «

Slik hadde jeg det før jeg leste boka:

Helt tilfeldig oppdaget jeg tittelen i Cappelens katalog, og jeg tok heltenning. Ny bok fra Solovki, med handling fra de første straffekoloniene i det som vi kjenner som GULAG. Klart jeg måtte lese den. Men den var ikke kommet ut enda, så jeg gikk til uvanlige skritt for å få tak i boka før resten av verden. Planen var å anmelde dette praktverket (som jeg var ganske sikker på at dette var, boka har jo vunnet Den Store Boka prisen i Russland – tross alt). Og – jeg har vært på klosteret på Solovki og følte at boka var skrevet i et område der jeg var skikkelig lokalkjent. (Bildene fra Solovki er det jeg som har knipset).



Hva skjedde underveis:

Det var så mye! Jeg begynte veldig optimistisk med å notere ned gode setninger, og fine passasjer. Det var det mange av. Og så ble det så mye av alt. Navn, episoder, tanker, samtaler og konflikter. Det var grusomme skjebner, fryktelige svik, heftige diskusjoner og voldsomme svingninger i kjærlighetsforhold. Jeg måtte ha pause, klarte ikke å lese boka sammenhengende i løpet av en eller to dager, noe jeg vanligvis gjør når jeg leser en bok. Men denne gangen gikk ikke det. Sjlabukovskij, Passet, Boris Lukjanovitsj, Moisej Solomonovitsj, Krapin, Artjom Gorjainov, Ejkhmanis, Galina,  Burtsev,  Mezernitskij,  Afanasijev, Petrovitsj, Sorokin og ganske mange flere – det ble mye lidelse.

To utdrag:

«Da de bortimot klokken elleve om kvelden kom til spisesalen sin, der luften stinket av skitt og menneskemylder, kjentes det som å komme hjem til noe etterlengtet og kjært. Der hadde han frakken sin. Artjom spiste den kalde grøten uten å kaste så mye som et blikk ned i skålen, drakk et halvt krus varmt vann, la det våte undertøyet under seg, krøp inn i frakken sin og forsvant. Kanskje han rett og slett døde.»

«Jeg har slipt knoklene mine på køyene her, er blitt så skrøpelig og inntørket.»



Etter:
Jeg konkluderte ganske kjapt med at jeg ikke ville anmelde den, jeg brukte for lang tid på lesingen, og å anmelde den krevde en tilnærming til materialet som jeg ikke tok meg tid til. Men nå – snart tre måneder etter at jeg leste ferdig, og sett i historiens lys (som består av tre måneder og 20 lydbøker, og 10 andre leste bøker), er det denne boka jeg husker. Så til deg som er usikker på om du skal begynne på denne; les gjerne, men ikke forvent en enkel tur gjennom Sovjetunionens mørke fortid.




Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Intervju med Roy Jacobsen - om Rigels øyne, om Russland, om spekulasi og veldig mye annet

Publisert i Altaposten 25. september 



Jeg er på jorda for å skrive romaner
Roy Jacobsen har hatt en eventyrlig suksess med de to første bøkene fra Barrøy, De usynlige og Hvitt hav. Den første boka havnet på kortlisten til Man Booker 2017, en av de mest prestisjetunge litterære prisene i verden. Nå er han aktuell med den tredje boka fra Barrøy, Rigels øyne.
De to første bøkene i serien nærmer seg en kvart million solgte eksemplarer, noe Jacobsen er stolt av.
-Nå er det full rulle fra forlaget med Rigels øyne og det er jeg kjempeglad for. Jeg liker å snakke om bøkene mine og jeg liker at det jeg har skrevet blir lest. Og du vet, man vil jo være vesentlig, man vil at folk skal lese bøkene man har skrevet. Alle forfattere vil det, men det er mangesom vil være litt dydig. Jeg deltar ikke på alt jeg blir invitert på, men å reise rundt å ha forelesninger og snakke om bøkene mine – det gjør jeg mer enn gjerne. Jacobsen er en samfunnsengasjert forfatter, og han er opptatt av de historiene som …

Sommer er lydboktid og jeg har hørt noen fantastiske lydbøker (og noen ikke fullt så fantastiske)

Sommer er lydboktid – eller vent, for meg er egentlig alle årstider lydboktid, men denne sommeren har jeg nok likevel satt en skikkelig personlig rekord i konsumering av lydbøker. Jeg hører lydbøker når jeg rydder i hagen, når jeg kvister og bærer bort, når jeg luker og når jeg går tur med hundene. Nå har vi fire store huskyer, og en liten innehund som trenger trim, så det blir en del muligheter for lydbokkos. Her har jeg skrevet om noen av lydbøkene jeg har hørt.




Bokbloggertreff og Kapittel i Stavanger - Stor grad av gledings!

Årets bokbloggertreff er lagt til Stavanger i forbindelse med litteraturfestivalen Kapittel, og det gir meg en glimrende anledning til å besøke Stavanger for første gang. Jeg gleder meg stort, og flybilletter og hotellrom er bestilt for mange måneder siden. 


Når man leser hundrevis av bøker i året og ELSKER å snakke om leseopplevelsene det gir, sier det seg selv at å treffe andre likesinnede byr på mange positive opplevelser, noe erfaringer fra tidligere bokbloggertreff og litteraturfestivaler bekrefter. Det at bokbloggtreffet er lagt til Kapittelfestivalen gjør at forventingene blir enda høyere, og hver gang jeg leser programmet krysser jeg av nye spennende programposter. I sted oppdaget jeg for eksempel arrangementet: Danmark i krig og Sameland i opprør -  torsdag klokka 16.30  med  Kaspar Colling Nielsen og Tharaniga Raja. Dit skal jeg! Heldigvis kolliderer det verken med Janne Stigen Drangsholt og Winterkrigen som starter klokka 15, eller skrivekurset med Ivo de Figueiredo som sta…