Gå til hovedinnhold

Frances Hardinge : Løgnernas träd : 11 timer, 48 minutt - Lest av Agnes Forstenberg



Denne ungdomsboka vant Costa Book of the Year 2015, og er i skrivende stund ikke oversatt til norsk.

Hovedpersonen er den fjorten år gamle Faith. Hun og familien må i all hast flytte til en øde og hustrig øy ved den engelske kysten.  Faren er pastor og i tillegg en berømt vitenskapsmann som har funnet en rekke sjeldne fossiler, men Faith skjønner at de flytter fordi faren er i trøbbel. 

Mora er vakker og hun snurrer enhver mann om kommer i nærheten av henne rundt lillefingeren, noe hun utnytter til fulle. Faith har en lillebror som er bortskjemt og ikke mye smart, ifølge Faith, men det er lillebroren som får all positiv oppmerksomhet. Faith må passe ham og underholde ham, selv om det eneste hun ønsker er å lære mer og å hjelpe faren med hans vitenskapelige arbeid.
Men Faith er hokjønn, og det er ikke slik at kvinner er skapt for slik tenkning – noe farens kollega har funnet bevis for i måling av hodeskaller.

Like etter at de har flyttet til øya finner Faith faren død. Det skal se ut som selvmord, men Faith tror faren er drept,  og begynner å etterforske dødsfallet. Kvelden før faren døde innviet han henne i en stor hemmelighet, og ved hjelp av denne får hun spor som kan lede frem til løsningen på hvem som drepte han.

Det var et fint driv i fortellinga, med mange små spenningstopper. Det feministiske perspektivet styrket boka, og vi kan vel ikke få for mange tøffe unge jenter i litteraturen som viser menn hvor skapet virkelig skal stå? I denne boka blir det feministiske båret frem både av plot, dialoger og handling og viser hvor snevert det kan tenkes omkring hva menn kan klare og hva kvinner kan klare.


Det er jo ikke slik at man må finne negative ting i en hver bok, og her har jeg svært lite negativt å melde, unntatt dette; enkelte personer er tegnet for karikert, og det blir svært tydelig hvem som er snill og hvem som er slem.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokbloggertreff og Kapittel i Stavanger - Stor grad av gledings!

Årets bokbloggertreff er lagt til Stavanger i forbindelse med litteraturfestivalen Kapittel, og det gir meg en glimrende anledning til å besøke Stavanger for første gang. Jeg gleder meg stort, og flybilletter og hotellrom er bestilt for mange måneder siden. 


Når man leser hundrevis av bøker i året og ELSKER å snakke om leseopplevelsene det gir, sier det seg selv at å treffe andre likesinnede byr på mange positive opplevelser, noe erfaringer fra tidligere bokbloggertreff og litteraturfestivaler bekrefter. Det at bokbloggtreffet er lagt til Kapittelfestivalen gjør at forventingene blir enda høyere, og hver gang jeg leser programmet krysser jeg av nye spennende programposter. I sted oppdaget jeg for eksempel arrangementet: Danmark i krig og Sameland i opprør -  torsdag klokka 16.30  med  Kaspar Colling Nielsen og Tharaniga Raja. Dit skal jeg! Heldigvis kolliderer det verken med Janne Stigen Drangsholt og Winterkrigen som starter klokka 15, eller skrivekurset med Ivo de Figueiredo som sta…

Sommer er lydboktid og jeg har hørt noen fantastiske lydbøker (og noen ikke fullt så fantastiske)

Sommer er lydboktid – eller vent, for meg er egentlig alle årstider lydboktid, men denne sommeren har jeg nok likevel satt en skikkelig personlig rekord i konsumering av lydbøker. Jeg hører lydbøker når jeg rydder i hagen, når jeg kvister og bærer bort, når jeg luker og når jeg går tur med hundene. Nå har vi fire store huskyer, og en liten innehund som trenger trim, så det blir en del muligheter for lydbokkos. Her har jeg skrevet om noen av lydbøkene jeg har hørt.




Engelske lydbøker

De siste månedene har jeg fått helt dilla på engelske lydbøker, og jo lengre de er, jo bedre er det. Favoritten så langt er The Crimson Petal and the White av Michel Faber. Den er på litt under 42 timer, nydelig lest av Jill Tanner. Boka fikk strålende kritikker da den kom ut, og BBC lagde en miniserie. Cappelen Damm har gitt ut boka i sin stjerneserie, og jeg anbefaler den til alle som liker historiske romaner med sterke kvinner i hovedrollen. Det var Ingalill som satte meg på sporet av denne boka, og her er hennes omtale av boka. 
John Hart er en amerikansk forfatter jeg liker godt. Brødrene fra Iron House, Ved elven og Det siste barnet hørte jeg som norske lydbøker, mens jeg leste og anmeldte Syndenes forlatelse   Nå har jeg hørt The King of Lies, en bok som kom på norsk i 2006, men den var den eneste av John Hart sine utgivelser jeg ikke hadde lest. Helt tilfeldig oppdaget jeg at den lå på Storytel, og 13 timer gikk unna som et jessunavn, som vi sier her i Finnmark. Boka er godt les…