Gå til hovedinnhold

Belinda Bauer: Snap : 9 timer og 50 minutt : Man Booker Longlist 2018





Mange av mine medbokbloggere har vært opptatt av Man Booker nominasjonene de siste årene, og dette har jeg glatt styrt unna. I år er jeg litt med – delvis fordi Marianne har gjort grovarbeidet med å opplyse om at fire av åtte titler var tilgjengelig på Storytel, og delvis fordi det er ganske morsomt å lese det «alle andre» også leser.

Jeg visste ingenting om hva Snap var da jeg startet å høre, men ganske kjapt skjønte jeg jo at dette var en krim. Og en ganske så finurlig en også. Men jeg vurderte å gi meg etter en times lytting, ikke fordi boka var dårlig, men fordi oppleseren klarte å ødelegge opplevelsen med å gjøre alle damestemmene og alle barnestemmene så jamrete og sutrete at jeg ALDRI hør hørt på maken, og jeg har hørt mange lydbøker! Oppleseren er Andrew Wincott – og hvis jeg har mulighet vil jeg prøve å styre langt unna ham i fremtiden. Herregud, han fikk jo alt av kvinnekjønn til å høres ut som om de var amøber. I tillegg hjalp det jo selvfølgelig ikke at enkelte av karakterene var lite smarte, men det var likt for både kvinner og menn, og selvfølgelig blir en dum karakter dobbelt dum når stemmen høres ut som om den er født i en jammerdal.

Men tilbake til selve boka:

Jack og hans to yngre søsken er etterlatt i en bil som er parkert ved en vei. Mora, som er høygravid, er gått for å ringe etter hjelp – det er noe galt med bilen, og hun har ikke mobiltelefon. Etter en stund syns Jack at de har ventet lenge nok, og de går etter henne, men ser henne ikke. Etter en stund kommer de frem til en telefonautomat som er ødelagt.

Så hoppes det tre år frem i tid, og en gravid kvinne finner en helt spesiell kniv ved siden av sengen sin, og en lapp der det står «Jeg kunne ha drept deg». Hun vet at det har vært et innbrudd i huset hennes, hun har hørt tyven og hun har ropt etter ham, men hun så han aldri. Etter at hun hadde låst døren og hun følte seg trygg på at hun er alene igjen i huset finner hun altså denne kniven ved siden av senga. Men hun bestemmer seg for å ikke ta kontakt med politiet, og hun bestemmer seg også for å ikke fortelle mannen sin om det. Han er jo bortreist på jobb, stakkars, så hun vil ikke at han skal bli bekymret for henne. (TEITE KVINNEMENNESKE!)

Jack og de to små søstrene er blitt alene. Moren ble funnet drept like ved telefonautomaten, og det lykkelige familielivet de hadde er forsvunnet. Faren ble totalt ødelagt av sorg etter konas død, og en dag forlot han bare barna sine, og han kom ikke tilbake. Men Jack ville ikke at han og de andre søsknene skulle bli overlatt til barnevernet, så han tok ansvar for familien som best han kunne. Han var 12 år da moren ble drept, og det er litt av et ansvar for en ung gutt. Et ansvar han ikke helt mestret, kan man trygt si.

Historien om kniven og Jack og drapet på mora og omsorgssvikt og teite politifolk som er mer opptatt av egen stilling og fortreffelighet – veves inn i hverandre, og jeg syns at dette ble ganske så skummelt.


Tommel opp for Snap – men styr unna lydboka hvis du kan – eller, for alt jeg vet, kanskje det finnes noen som liker stemmen hans..... J

Kommentarer

  1. Jeg havnet fort over på ebok-formatet, for å si det sånn. Ikke ofte jeg vrenges av en innleser, men han her tok kaka... JA til teit kvinnemenneske! OG god bok. Den er ikke Booker-favoritten min, men den var definitivt ikke bortkastet. Finurlig krim kan jeg like - når jeg får lese selv...

    SvarSlett
    Svar
    1. Vrenges av innleser - godt bilde på hva som skjer når man hører på det her. Men likevel altså, så klarte jeg å høre ferdig. Kanskje latskap fra min side - eller bare sparsomhet. Nå er jeg i full gang med The Water Cure, det er noe helt annet :)

      Slett
    2. Haha, helt enig med de barne- og kvinnestemmene. Spesielt med Merry/Mary(?). Jeg klarte å overhøre det i alle deler bortsett fra de. Og rimelig irriterende med hun som ikke sier fra til noen om at hun har blitt drapstruet! Men synes også som dere at boken ikke var så aller verst, jeg ble i hvert fall underholdt.

      Slett
    3. Måtte innom hos deg for å se hva du har skrevet om boka, og vi er jo rørende enig! Dustepolitifolk og duskedame, og dusteoppleser, men ellers; god bok!

      Slett
  2. Enig i alt angående opplesere og teite kvinnemennesker, bortsett fra at jeg fant den rett fram, uskummel og rett og slett skuffende. Ventet på en twist som aldri kom, for ingen skriver krim/thrillers/psyko uten tvister i disse dager. Kanskje var det poenget. Look, jeg kan skrive god krim uten triks? Bortsett fra, dette med kniven, både han som husket den, og hun som ikke rapporte at den lå på puta, var NOT CREDIBLE. Ok, rant over..

    SvarSlett
    Svar
    1. Så da tror du ikke at denne kommer på kortlista? Jeg er godt i gang med The Water Cure, og den er jo også ganske kriminell, men på en helt annen måte - krim uten å være krim? Men med mye bedre lesere, i en helt annen divisjon.

      Slett
    2. Jeg blir sjokkert hvis denne når kortlista. Og det sier jeg med kun 1 bok lest. Hadde tenkt å gå rett over på en av de andre på storytel, men snublet i svenskekrimmen. Som minner meg på. Lena Andersson har komme med ny bok. Svea noe. Ligger, som alt svensk, på storytel. Kjenner at jeg faktisk glede meg til å lese. Hvilken underlig følelse. (må bare gjøre unnda kosesvenskekrimmen først)..

      Slett
    3. Gleder meg også til Lena Andersson - Sveas son, lastet den ned nå. Hadde helt glemt
      at hun var kommet med ny bok. Den var kort, bare 6 timer. Hun kommer vel til Stavanger, så det er greit å få hørt den før.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.