Belinda Bauer: Snap : 9 timer og 50 minutt : Man Booker Longlist 2018

Mange av mine medbokbloggere har vært opptatt av Man Booker nominasjonene de siste årene, og dette har jeg glatt styrt unna. I år er jeg litt med – delvis fordi Marianne har gjort grovarbeidet med å opplyse om at fire av åtte titler var tilgjengelig på Storytel, og delvis fordi det er ganske morsomt å lese det «alle andre» også leser.

Jeg visste ingenting om hva Snap var da jeg startet å høre, men ganske kjapt skjønte jeg jo at dette var en krim. Og en ganske så finurlig en også. Men jeg vurderte å gi meg etter en times lytting, ikke fordi boka var dårlig, men fordi oppleseren klarte å ødelegge opplevelsen med å gjøre alle damestemmene og alle barnestemmene så jamrete og sutrete at jeg ALDRI hør hørt på maken, og jeg har hørt mange lydbøker! Oppleseren er Andrew Wincott – og hvis jeg har mulighet vil jeg prøve å styre langt unna ham i fremtiden. Herregud, han fikk jo alt av kvinnekjønn til å høres ut som om de var amøber. I tillegg hjalp det jo selvfølgelig ikke at enkelte av karakterene var lite smarte, men det var likt for både kvinner og menn, og selvfølgelig blir en dum karakter dobbelt dum når stemmen høres ut som om den er født i en jammerdal.

Men tilbake til selve boka:

Jack og hans to yngre søsken er etterlatt i en bil som er parkert ved en vei. Mora, som er høygravid, er gått for å ringe etter hjelp – det er noe galt med bilen, og hun har ikke mobiltelefon. Etter en stund syns Jack at de har ventet lenge nok, og de går etter henne, men ser henne ikke. Etter en stund kommer de frem til en telefonautomat som er ødelagt.

Så hoppes det tre år frem i tid, og en gravid kvinne finner en helt spesiell kniv ved siden av sengen sin, og en lapp der det står «Jeg kunne ha drept deg». Hun vet at det har vært et innbrudd i huset hennes, hun har hørt tyven og hun har ropt etter ham, men hun så han aldri. Etter at hun hadde låst døren og hun følte seg trygg på at hun er alene igjen i huset finner hun altså denne kniven ved siden av senga. Men hun bestemmer seg for å ikke ta kontakt med politiet, og hun bestemmer seg også for å ikke fortelle mannen sin om det. Han er jo bortreist på jobb, stakkars, så hun vil ikke at han skal bli bekymret for henne. (TEITE KVINNEMENNESKE!)

Jack og de to små søstrene er blitt alene. Moren ble funnet drept like ved telefonautomaten, og det lykkelige familielivet de hadde er forsvunnet. Faren ble totalt ødelagt av sorg etter konas død, og en dag forlot han bare barna sine, og han kom ikke tilbake. Men Jack ville ikke at han og de andre søsknene skulle bli overlatt til barnevernet, så han tok ansvar for familien som best han kunne. Han var 12 år da moren ble drept, og det er litt av et ansvar for en ung gutt. Et ansvar han ikke helt mestret, kan man trygt si.

Historien om kniven og Jack og drapet på mora og omsorgssvikt og teite politifolk som er mer opptatt av egen stilling og fortreffelighet – veves inn i hverandre, og jeg syns at dette ble ganske så skummelt.

Tommel opp for Snap – men styr unna lydboka hvis du kan – eller, for alt jeg vet, kanskje det finnes noen som liker stemmen hans..... J