Gå til hovedinnhold

Helene Guåker: Farvel alle hemmeligheter : 88 sider : Aschehoug


Konfronterende, skamløst, vågal splasherlitteratur 

Helene Guåker har gitt ut fem romaner og et langdikt tidligere. Denne nyeste utgivelsen fra 2018 er rimelig rå - for å si det mildt. Jeg kjenner fremdeles at øyenbrynene mine strekker seg oppover mot taket når jeg tenker på åpningsdiktet. Det setter standarden, men språket og innholdsmessig er det bare begynnelsen. Så lenge lenka til Youtube fungerer så kan du se forfatteren lese begynnelsen av boka her: 


Boka er delt inn i tre deler, der første del handler om kropp, om kjønn, om menns bruk av kvinnekroppen, om kroppsvæsker, om orgasmer,  om påvirkninng og mye mer. I den andre delen er fokuset på savnet etter et barn, tankene spinner rundt hvordan det ville ha vært å ha et barn inni seg, hvordan ammingen skulle vært f.eks, mens i tredje del har hun funnet Mannen. Han som krever og gir og som hun ikke vil miste, men kanskje kommer en 30 åring med trange innganger, og han vil ha det, mer enn han vil ha henne - muligens....

Jeg tar med et dikt fra første del: 

"og så ser jeg henne, helten
i min historie, i speilet i garderoben,
det vakreste jeg har sett,
det buer seg overalt, jeg får lyst til å stryke
over magen, jeg stryker min egen,
tatoveringene hennes, hennamønster,
de blander seg med strekkmerkene

jeg kan noe om forbrenning
om hvor mange prosent huden utgjør på hver kroppsdel
jeg regner: 9 pluss 18 pluss 9 prosent
hu er 36 prosent tatovert
36 prosent forbrent
100 prosent rugged

hu er rask, snakker i telefonen,
bruker en arm til alt, wosh wosh, men helt ordentlig
og sier ja og ja og så ler hu og sier:
heller hengebrød enn vrengte anorakklommer ass,
mens hu ser på puppa sine i speilet:
vrengte anorakklommer for sho, men de har fora et menneske, de virker som faen
(…)
Ja seff, jeg er med ass, kid-en er hos faren sin i helga
(…)
han fyren får heller få en bj de neste dagene ass, jeg er så sår i pussyn atte hjælp, men jeg må sende han på voksing hvis jeg skal tea-bagge, jeg nekter å ta den hårete pungen hans i munnen min
jeg veit ikke om hu er sliten
jeg veit ikke om hu spiller
er det dette som må til for at vi skal klare oss i villmarka»

Jeg er ganske begeistret for denne utgivelsen. Jeg liker råheten og språket, selv om det finnes noen vendinger som jeg ikke skjønner. Jeg er kanskje for gammel? 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam