Gå til hovedinnhold

Maren Uthaug : Der det finst fuglar : Samlaget : 332 sider

Publisert i Altaposten 6. april 2020


Å legge lykken i andres hender 

Mange finnmarkinger kjenner Maren Uthaug fra satirebøkene; Det er gøy å være same, Same shit og Mens vi venter på sola samt debutromanen Sånn ble det fra 2014. Maren er oppvokst i Kautokeino og Danmark og hun bor i København. Hennes andre roman, Der det finst fuglar fikk DR Romanprisen i Danmark i 2018, en pris som kan sammenlignes med P2 lytternes romanpris her i Norge. 

Nå er boka kommet ut i nynorsk språkdrakt og denne utgivelsen er av den mer morbide sorten, noe anslaget vitner om. Årstallet er 1920 og en enkemann og hans unge hund går omkring på det forblåste Kjeungskjær fyr på Ørlandet og vansmekter, eller enkemannen vansmekter. Føttene hans blir stadig tyngre, inntil han en dag heiser det sorte flagget og tar livet av både seg selv og hunden på gruelig måte. 
Samtidig går Johan rundt inne på fastlandet og vansmekter på sin egen måte. Faren er nylig død, og det er bare han og den tilårskomne og giktiske mora igjen. De bor i ei lita stue på den gamle gården de før eide, og Johan er løsarbeider på kaia og tar så mange tunge løft han klarer slik at mora ikke skal trenge å jobbe seg ihjel som vaskekone på prestegården. En dag kommer den vakre Hannah ned til havna og forfører Johan. Hannah bærer tunge kasser sammen med ham og når de er ferdige med arbeidet drar hun ham med inn i en fiskebu og inviterer til gjentatte hyrdestunder. Johan og Hannah fortsetter å treffes og de får en spesiell tilknytning til hverandre. 

Johan oppdager få uker etter at de først traff hverandre at Hannahs mage er blitt mer omfangsrik, og selv om han skjønner at han ikke kan være faren bryr han seg ikke om det. Han vil elske Hannah for alltid, men han innser samtidig at ryktet hennes er for dårlig til at de kan formalisere kjærligheten, og når fyrvokterposten blir ledig og denne stillingen krever en kone forfører han den altfor villige prestedatteren Marie og lar Hannah være igjen på land. 

Det gjør fysisk vondt å lese om Johans savn etter Hannah når han bærer Marie over dørstokken til fyret mens han ser lengtende tilbake mot land. 

Marie presser Johan til å oppfylle sine ekteskapelige plikter bryllupsnatta, og det blir stygge scener, men et passende antall måneder senere føder Marie datteren Darling. Darling blir av Johan beskrevet som et ondt barn som piner smådyr, og som i en alder av fem år gjør seg til for gutter på en upassende måte. Etterhvert som Darling blir eldre blir kroppen hennes et middel for å oppnå det hun ønsker, og både verbalt og i handling viser hun en overlevelsesevne som er ganske formidabel. Darling skriker etter å bli sett -  men verken fyrvokter Johan, den stille og innesluttede mora, eller noen andre oppfatter ropene hennes, bortsett fra leserne som blir stadig mer bekymret for hvordan dette skal ende. Det blir født et nytt barn på fyret, en gutt som er utviklingshemmet og som tror han er en ku. Han spiser grønt gress, rauter som en ku og går med kubjelle. Han blir tjoret fast når han er ute, og ligger på gulvet under kjøkkenbordet og uler om vintrene når det ikke er noe grønt å få tak i. Johan avskyr ham og skammer seg over dette utysket av et barn. 
Johan, Darling og Marie har fortellerstemmene i boka som er delt inn i tre deler, der vi først får lese Johans histore, så Darlings og til slutt Maries historie. 
Denne romanen er basert på historien om familien til Maren Uthaug selv. Hun har tilbragt en del tid på Ørlandet, der fyret ligger, hun har besøkt gårdene og landskapet rundt, museene og snakket med menneskene og slektningene som bodde der og fremdeles bor der. 

Det er en fortelling om fattigdom, slit, graviditeter, incest, voldtekt, andre overgrep og vilje til å leve. For kvinnene på 1920 og 1930 tallet var kroppen enda mer en vare enn det er i dag, der det å havne i uløkka var verre enn døden, og konsekvensene av en voldtekt eller en natt med en man var forelsket i kunne bli fatale. 

Maren Uthaug har fanget en spesiell stemning i boka, og hun har klart å beskrive følelser og fornemmelser som kan oppstå etter lang tid i isolasjon slik beboerne på fyret opplevde. Om vintrene hadde de ingen kontakt med fastlandet, og helt sunt for den psykiske helsa var det ikke! Til leserne som ønsker en intenst velskrevet bok som river deg vekk fra nåtiden - her har du den! 

Terningkast 6 

Kommentarer

  1. Takk for supert lesetips, jeg lastet den ned på eBokBib og har kommet godt igang i dag :)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.