Eirik Skrede : Krængk - En fabel : Tiden : 154 sider

Publisert i Altaposten 29. oktober 2021

Krenkefest

Hvis du misliker ironi, bannskap, og absurde hendelser vil mitt råd være at du holder deg langt unna Eiriks Skredes andre roman.

Krængk er tettpakket av krenkelser, på mange ulike nivåer, og den er skrevet på lakselvbukts, altså en helt egen dialekt som bare prates i Lakselvbukt, et tettsted 7 mil fra Tromsø. Hvis du er fra Nord-Norge har du en fordel i lesinga, både fordi du forstår dialekten og fordi du forstår ordspillene. Her er et innblikk i hvordan hele boka er skrevet, og utdraget er fra side 10, der hovedpersonen viser hva han tenker om sjefen:

«Fyrn trudde jo att hann dreiv enn lekebutikk! Hann sheit enn spak noreust i omm hann sællte bøkerr ejlle snurrebassa. Hann vesste fan ihkje kemm hann Værrgill va enggang. Æ kødd’ihkje! Hann trudde det va hæsstn te naboenn dær hann vakks opp nerri Kjøppsvik ejllerr ka fan shlakks fjortarrm hann kåmm fra.»

Hovedpersonen er Naijsolaisn som jobber i en bokhandel i Tromsø. Naijsolaisn er lite imponert over sjefen, og han syns det virker som om sjefen er blitt enda mer udugelig enn vanlig de siste ukene. Han bestemmer seg derfor for å starte en egen etterforskning av sin overordnede og oppdager at han stjeler penger fra kassa, og at han er blitt avhengig av krængk. Krængk er ikke et narkotisk stoff, men rett å slett det ordet forteller oss, å bli krenket. Så i Tromsø finnes det mennesker som er villig til å betale tusenvis av kroner for å bli krenket. Naijsolaisn skjønner at han sitter på en gullgruve i sin egen stue. Der sitter nemlig mora og ser på Hotæll Cæsarr, iført morgenkåpe og skalla mens hun drikker sheryy og røyker rullings. Det finnes ikke noen som produserer mer krængk enn denne underskjønne skapningen.

Gruelig irriterende

Språket er så utfordrende og gir så mye motstand at grunnfølelsen min de første femti sidene var irritasjon. Jeg måtte lese høyt for å finne leserytmen, og det var ikke før jeg var halvveis at jeg begynte å få litt sansen for innholdet. Men handlingen og personbeskrivelsene ble mer og mer fornøyelig, og det er jo så vilt som det kan bli, med den ekstremt forfalne mora, den ene grusomme beskrivelsen av medmennesker etter den andre. Det er som om forfatteren har tenkt: «la oss finne en minoritet og se hvordan vi kan krenke den».

Ironi og alvor

Dette er jo en tullefabel som beskriver hvordan verden går lukt til helvete og der en lallende middelklasse, joikende samer og mødre med hekseblod er viktige bidragsytere til veien ned mot mørket. Selv om boka er rølpete og det er mye fjas her, så finnes det mye samfunnskritikk også. I tillegg er det store mengder humor og mange referanser til litteratur og musikk. Den blandingen av lakselvbukts og engelsk som finnes her, er enestående i sitt slag og det er ikke så ofte det kommer ut bøker på anerkjente forlag der hovedpersonene kjører rundt i en Vållksvagennkåjlla og en Tåjåta Karina. Krængk gir en spesiell leseopplevelse, men den er langt ifra vanedannende, og kommer det en ny roman på lakselvbukts så kommer jeg ikke til å lese den.

Eirik Skrede er født i 1980 og bor i Lakselvbukt. Han debuterte i 2010 med en diktsamling, og ga ut sin første roman i 2013.

Terningkast 4

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source. Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz? Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske. Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Les mer

Ingvild H. Rishøi : Stargate – en julefortelling : Gyldendal : 144 sider

Publisert i Altaposten 29. november 2021 Pikene med nålestikkene Det er 10 år gamle Ronja som har fortellerstemmen i denne uforglemmelige julefortellingen. Ronja bor sammen med den 16 år gamle storesøsteren Melis sa og den alkoholiserte faren. Til tross for at det er mye kjærlighet innad i familien bruker faren det meste av sin oppmerksomhet, sine penger og sin tid på puben Stargate på Grønland. Jentene spiser H avrefras med melk til de fleste måltidene, og det e r Melissa som ringer til farens kreditorer og lyver for å dekke over for ham. Ronja er full av håp om at faren en dag skal få seg en jobb, betale regninger, være sammen med dem, lage mat, og være en de kan stole på . Ronja drømmer om hytteturer der faren låser døra om kvelden og sier «i kveld skal ingen ut». Storesøster Melissa har gitt opp håpet. Jentene er livredde for barnevernet, både fordi de kjenner barn som er blitt henta på skolen og som de aldri har sett igjen, men også fordi de bodde på

Les mer

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Les mer

Solgunn sitt

Søk i denne bloggen