Publisert i Altaposten 3. juni 2022
En kjærlighetserklæring til jorda
Hun har gravd ned truser på ulike plasser i Oslo, prøvd å melke en bladlus med sine egne hårstrå, og hun har i beste Petter Smart stil lyttet etter flaggermussamtaler med en tidsekspansjonsdektektor, og heldigvis for oss har hun også skrevet en aldeles strålende sakprosabok der hun tar leserne med på eventyr i egen bakgård.
Hanna Bjørgaas er en typisk byjente, født i Trondheim i 1985, og det var tilfeldigheter som gjorde at hun ble biolog. Nysgjerrig har hun visst alltid vært, og denne nysgjerrigheten har hun tatt med seg inn i denne sakprosaboka skrevet for voksne. Både innholdsmessig og språklig er boka kreativ og morsom, og jeg tror forfatteren har hatt det ganske gøy underveis. Teksten har en flyt og rytme som gjør tidvis vanskelig stoff lett å lese, og her finnes nydelige setninger som ga meg lyst til å stoppe opp slik at jeg kunne lese de flere ganger:
«Denne dagen var tegnet med nyspisset gråblyant.» Vakkert, ikke sant? Og så er det innholdet i setningene under, som er så underlig vidunderlig, men likevel sant;
«Ett gram jord kan være sammenvevd av en kilometer sopphyfer.»
«Det finnes
flere mikrober i en teskje sunn jord en det finnes mennesker på jorda.»
Med årstidene som veiviser
Bjørgaas bruker egne erfaringer og presenterer dette sammen med den nyeste forskningen. Tematisk er boka lagt opp slik at vi følger et kalenderår, der kråka er hovedpersonen i januar, mens det er gjennom maurbriller vi får oppleve verden i april, og i august er det livet under jorda som får fokuset, og her hjelper Protozoaprinsessen oss til å lære mer om bakterier, sopp og all slags undre. Jeg er blitt så hekta på reelvideoer av protozoer (encellede organismer) at jeg vurderer å si opp Netflix! Ok, nå overdrev jeg litt, men det er helt sant at jeg nå bruker ganske mye tid på nettet for å se på videoer av protozoer. I oktober er det flaggermusene som får mest oppmerksomhet, i november er det ulike laver, og det kan kanskje virke kjedelig, men hvis man lærer mer om lav så kan man tolke naturen på en ny og spennende måte. Boka avsluttes med et nærmere blikk på spurven, og forfatteren skriver om verdien av å bli kjent med naturen, og hvor viktig det er for å ta vare på jorda vår. Helt bak i boka er det et rikholdig noteregister, med referanser til forskning.
Naturen der vi bor
Det tok ganske lang tid å lese Byens hemmelige liv, for selv om den er skrevet med en lett penn, og et godt språk, er budskapet i boka av en sånn art at jeg ofte måtte stoppe opp og tenke skikkelig godt etter, og nå sitter jeg igjen med en følelse av at kunnskapen min om naturen har blitt større, og at denne kunnskapsveksten kom til meg mens jeg koste meg med lett tilgjengelig sakprosa.
«Det fine med insektene er at de alltid stiller opp. Det er mange naturopplevelser vi ikke kan få i byene. Vi vil aldri treffe på gaupa, eller de vakre regnskoglavene. Men insektene, de er her. De trenger ikke så mye mer enn en glemt hage, en forlatt bygningsplass, en ustelt veiskråning. Setter jeg meg noen minutter på knærne i grønnsakhagen i bakgården en vårdag, vil jeg komme over en haug med maur, trebukker og bladlus, ville bier og edderkopper.»
Kanskje lærerne i biologi kunne brukt noen av Bjørgaas sine metoder i undervisningen, det tror jeg hadde blitt skikkelig populært, og viktigst av alt, kanskje vil kunnskapen om hvor viktig våre små valg i hverdagen er, bidra til at stadig flere tar de gode valgene for jorda vår. Jeg håper Bjørgaas skriver flere bøker om fugler, og jord og magiske organismer, og jeg håper mange blir kjent med Byens hemmelige liv – det har denne boka fortjent!
Terningkast 6
Kommentarer
Legg inn en kommentar