Gå til hovedinnhold

Rawdna Carita Eira : Løp Svartøre løp : Gyldendal, 172 sider




Respekt og kjærlighet - Publisert i Altaposten 6. desember

Rawdna Carita Eira debuterer med denne diktfortellingen som er nominert til Nordisk råds litteraturpris for 2012.

Diktfortellingen består av dikt som kan leses alene, eller som en fortelling og den har et lyrisk språk og en god rytme. Jeg fikk lyst til å nynne til diktene, og til å lese høyt.

Som med annen god poesi er det mellom linjene, i det som ikke blir sagt, fortellingen utfolder seg:

Vi vrir opp klærne
går videre
lar elva bli igjen alene.

Eller denne som er en av mine favoritter:

Hvinende kraftlinjer
trenger ingen kniv

Diktene handler om reinen Svartøre og om hans vei fra reinkalv til slakt. Den samiske kulturen, kjærlighet til naturen, samisk sedvane og samisk levesett er skjelettet og ryggraden i samlingen og det er ingen tvil om Rawdna Carita Eiras kjærlighet og respekt for sin kultur.

I et stramt og elegant språk som favner dypt, og som ser både fortid og fremtid har forfatteren skrevet dikt som fortjener å bli lest også utenfor det samiske kjerneområdet.

Terningkast 6

Kommentarer

  1. Så artig at du har anmeldt denne!
    Hun kommer til Juhls tirsdag i neste uke for å lese fra boka.

    Kom til kauto!
    Jeg står for middag og evt. overnatting, seff!

    Kom kom!

    SvarSlett
  2. For et tilbud! Det hadde vært helt superdupert - middag, overnatting, diktopplesning og joik (og hun som skal joike kjenner jeg), men jeg har kveldsvakt på tirsdag, er ikke ferdig før 19.10, og så begynner jeg 08.00 på jobb på onsdagmorgen.....Så jaaaa -en likevel uffnei :-)

    SvarSlett
  3. Helt enig! artig at du har lest denne boka! Det har jeg også!og synd at du ikke kunne komme i går...

    SvarSlett
  4. Denne høres vidunderlig ut.
    Ha en fin dag Solgunn!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…